Leger om livet

00:14 Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, spennende og god og viktig kunnskap lett tilgjengelig for oss alle. Dagens gjest er professor emeritus, Jan Rå. Han er biolog, mikrobiolog og en av Norges fremste pionerer innen biomarin forskning. Gjennom flere tiår har han forsket på sammenhengen mellom havet, maten vi spiser og vår helse. 00:46 For sitt arbeid har han blant annet blitt utnevnt til kommandør av St. Olavsorden, en av Norges høyeste utmerkelser. Hjertelig velkommen, Jan. 00:55 Takk skal du ha. 00:59 Hvor gammel er du nå? Det må jeg bare spørre, for du har gjort utrolig mye, men du er fremdeles jobbet du på. Du forteller meg at du restaurerer huset ditt, og du styrer på om man skulle ikke tro at du var fylt. 01:12 Ja, jeg nærmer meg 70-80 år, men det er klart, det er en del plager som følger med årene som ikke har noe med temaet vi skal snakke om i dag å gjøre. 01:27 Men de behøver vi ikke gå dypere inn på. Ingen slipper under det som skjer med alderen. 01:34 Men du er en ubermerkelsesverdig i sprek også, det må jeg si. 01:39 Ja, ikke alltid, men ok. Jeg har ikke mange av de problemer som folk som er vesentlig yngre enn meg har, og som kanskje henger sammen med Kostol. 01:52 Ja, noe må det være også. 01:55 Ja, det er nok noe der. 01:56 Ja, vi skal gå inn på det, for jeg vil ha alle dine beste tips for god helse, for her har du mye å dele. Men Jan, i dag så skal vi snakke om et tema som har fått veldig mye oppmerksomhet i det siste. Fett og omega-3 og omega-6 og Og jeg tror jeg blir selv forvirret, og jeg har en del kunnskap om det, og da er det ikke rart at vi alle blir ganske forvirret når dette temaet blir formidlet. Kan du fortelle meg hva tenker du på egentlig når vi sier tema fett? 02:29 Det første jeg tenker på, det er da jeg foreleste for studenter for, det må det nærme seg 50 år siden nå. Da begynte jeg en forelesning med å si, folkens, i dag skal jeg ha den første av 12 forelesninger om fett. Det var mye å si. Så studentene tenkte at det var kanskje undergjort på en time, men jeg brukte 12 timer på det. 02:53 Herre min, hvor fantastisk! 02:55 Og temaet er jo blitt enda mer komplisert i de årene som har gått. Jeg har fulgt ganske godt med på hele feltet, hele tiden. 03:06 Ja. 03:07 Det vil si. 03:09 Men en begynner jo gjerne med at fett, det har vi som lagringsfett, det som legger seg rundt på kroppen som lager, og så har vi fett som går inn i membraner. Alle cellemembranene i kroppen vår, de består av fett. Men lagringsfett er en type fett. Der er fettsyrene bundet til glycerol, og det gjør at de er helt nøytrale. Disse membranene er fettsyrene bundet til fosforgrupper. 03:45 De blir ikke nøytale. 03:48 De er vannavstøtene i en enden av molekylet og vantiltrekkende på den andre. Derfor stabler de seg tett i tett med den vantiltrekkende delen en vei og den vantiltrekkende delen den andre veien. Når to slike ligger mot en annen, så får du en membran. Det er slik selvemembranen er bygd opp i alle levende vesener. 04:15 Den er litt forskjellig fra høyere organismer og lavere organismer. Den er litt, litt tjukkere. Men akkurat lengden på de fettsyrene som inngår i membranen, de har 20 og 22 karbon i lengden. Hvis to sånne legges til hverandre, så får du akkurat tykkelsen på en selvmembran. Så de utgjør selve er det kanskje den viktigste funksjonen i alle levende vesener, nemlig membranfunksjonen. 04:50 Jeg bør ikke gå videre inn på den nå. Men jeg har jo allerede brukt fremmedord som krever forklaring. Hva er en fettsyre for noe? 05:01 Ja, hva er det? 05:01 Hva er det for noe? 05:04 Folk blir jo møtt med uttrykk som mettet fett, mettet fettsyre, umettet fett, flere umettet fett, en umettet fett, omega-3-fett, omega-6-fett. Hva er alt dette her? 05:21 Ja. 05:24 Den enkleste av alle fettsyre er faktisk eddiksyre. Den består bare av to karbonatomer. Så har du propionsyre med tre, smørsyre med fire, men hvis du forlenger den kjeden borte opp til 20, så har du en lang kjede. 05:44 Det er en langskjedet fettsyre. Men på denne perletråden her, av karbonatomer, så henger det alltid to og to hydrogenatomer. 05:56 Ja. 05:58 Og da sier vi at den kjeden er mettet av karbonatomer. Så hvis det ikke er noe annet enn karbon og hydrogen og en syregruppe på, så er det en mettet fettsyre. 06:10 Ja. 06:12 Men hva er da en umettet? Jo, noen bindinger mellom karbonatomer i den kjeden har ikke to hydrogenatomer på seg, bare en. Og den er umettet. Den er umettet på hydrogen. 06:28 Så da kaller man det umettet fett? Da er det umettet fett. 06:32 Hvis det er flere umettet fett, så har det flere slike steder hvor karbonatomen ikke er mettet med fett. 06:42 Med hydrogen. 06:44 Mettet med hydrogen. Flere steder. Da er det flere umettet fett. 06:49 Så dette er de tre gruppene vi ofte hører. Mettet fett, enumettet og fleremettet. 06:57 Ja, og kanskje de mest kjente fleremettede er de som omtales mest, og det er EPA og DOA. 07:06 Og hva er det? 07:08 EPA er en karbon-20. Den har 20 karbonatomer. Så det er fem slike umette steder på den kjeden, men så kommer det ofte N3 til omega-3. 07:26 Så ok, dette er jo litt komplisert, men jeg synes det er veldig fint at du forklarer dette for oss, fordi at nå er vi inne på omega-3. Det du sa EPA og DHA, det er omega-3-fettsyre, som er så utrolig viktig for vår helse. 07:44 Det er riktig i den forstand at disse forekommer først og fremst i marine miljø. Så de er marine fettsyre. Men du har langskjede fettsyre, ikke med 20 og 22, men med bare 18 karbonikjeden. 08:02 Og som også er omega-3 fettsyre. Det er plantefettsyre av omega-3 som finnes i bladverket planter. 08:10 Og nøtter og... 08:12 Og det er også omega-3-fettsyre. Vi kan i noen grad omsette disse til EPA-DOA selv. Det er ikke helt riktig å si at disse marine fettsyrene er absolutt essensielle for oss. 08:33 Vi har nok evne til å lage dem selv. Bare tenk på folkegrupper som lever svært langt under kyster hvor de har tilgang på marine fettsyre. De lager også D og A som er den viktigste fettsyren oppe i hjernen. Av en eller annen grunn så har kroppen vår bestemt at Den fettsyren som skal være dominerende i cellemembranene, i hjerneceller, det skal være DOA. 09:09 Ja, så det kan vi få gjennom omega-3 fra marint liv, men vi kan også få det ved å omgjøre det fra plantet omega-3. 09:20 Ja, men den prosessen går veldig langsomt, og derfor er det en stor fordel å få det ferdig laget, og det er kanskje derfor vi kaller det for essensielle. Men strengt talt er det ikke helt essensielle, fordi at omega-3-fettsyrer fra planter som er 18, for eksempel den heter noe så fint som alfa-linoleic acid, den kan omdannes hvis det røgner på. 09:53 Men vi må få i oss, uansett om det kommer fra planta eller maritly, så må vi få det inn via inntak av mat. 09:59 Vi må få omega-3-fettssyrene i oss gjennom maten. 10:04 Og omega-3, vi kan ikke få sagt det ofte nok, det er utrolig viktig for helsa vår. 10:11 Det er helt avgjørende. Vi er nødt for å få dem. Vi lager ikke omega-3-fettsyre, lange omega-3-fettsyre, for eksempel hverken EPA, DOA eller DPA, eller alfa-linolen-syre med 18-karbon. Det kan vi ikke lage selv. De må vi ha tilført gjennom kosten. 10:32 Så hvis man, jeg ble bare litt nysgjerrig da, Jan, så hvis du da ikke spis, la oss si at du er veganer, og bare spis planter, da må du få det inn via alfa-linolen, ALA, alfa-linolen-syre. Ja, ok. 10:52 Nå er det en ting å legge til her som du ikke lett finner i litteraturen om omega-3-fettsyre. Det er at det finnes en plantefettsyre som heter stearidonsyre, som også er med 18 karbon. Den har i motsettelse til alfa-linolen-syre ikke tre, men fire slike umatte punkter. 11:22 Reaksjonen fra alfa-linolen-syre opp til EPA, den går veldig langsomt. Deremot går reaksjonen fra steroidonsyre veldig raskt. Derfor er det mange som er på jakt etter kilder for mye steroidonsyre, fordi at den blir omgjort av kroppen. Den går lynraskt over til EPA. 11:51 Og hvor finner man det? 11:52 Ja, det finnes i en del planter. 11:55 Det finnes også i, nå finnes denne steredonsyren også i marine kilder. Du finner det i krill, du finner røvåtte. De er begge vegetarianere, kan du si. Så de plukker opp den fettsyren fra sine kilder. Du finner litt i tann også. Men du finner den i forskjellige planter. Så det er ikke bare denne omega-3-fettsyren, plantefettsyren med 18 karbon, omega-3-18 karbon, som kan gi støte til, eller gi opphav til epra. 12:40 Den prosessen går langsomt. Men steroidonsyre som finnes i mange planter, Den går uhyre raskt. Den går uten problemer. Og slik kan steardonsyre så finnes i ulike planter i noen omdannende steper av det også. 12:58 Og jeg forstår jo at naturen har gjort det på denne måten. Vi er jo et produkt av naturen, og hvis vi ikke fikk i oss omega-3 fra havet, så måtte vi jo, for det er helt essensielt for vår helse, at vi måtte finne måter å få omgjort det til EPA og DHA. Så det er jo det som er litt interessant her da. Tror du at kroppen vår får det omgjort i større grad? 13:28 Altså prøve å hente ut dette fra planta hvis du ikke får det inn fra marint? 13:33 Ja, det tror jeg. Det er nok så sikker på. 13:35 Ja, for vi trenger det. Men hvordan plantestoffet har det, vet du det? 13:40 Det finnes nesten i alle, men av en eller annen grunn, når vi ser på sånne fettsyreanalyser fra forskjellige kilder, så hopper de over denne 18-4, altså 18 karbon med fire sånne umettede steder om i hvert tre. Den nevnes i liten grad steroidonsyr. Så de som vil gå inn på på nett og på egenhånd og se hva de finner om steredonsyre, så vil de finne at den er nesten likeverdig med EPA og som en kilde til langkilde eller fettsyr. 14:23 Ok, så da har vi fått en litt forståelse for omega-3. Men hva er forskjell på omega-3 og omega-6 da? 14:31 Ja, begge er såkalt flerumettede fettsyre. De har mange sånne umettede karbon-karbon-bindinger i denne lange kjeden. Men de som har omega-6, der første umettede binding, den kommer ikke i posisjon 3, men 6 karbon fra den vannavstøtende enden. 15:00 Jeg skulle tro at det ble et fett, men det er det ikke. Dess omega-3 og omega-7-fettsyrene er i grunn begge nødvendige for oss, for de bygges inn i membraner. 15:16 Men det er som å sammenligne med å ha en gasspedal og en bremsepedal. Fordi at omega-3-fettsyrene, når de kommer fri fra membranen eller er fri, så blir de omdannet til stoffer som virker anti-inflammatoriske, virker betennelsestempende. 15:36 Når tilsvarende stoffer dannes fra omega-6, så dannes det omdanningsprodukter som er pro-inflammatoriske, som forsterker inflammasjon. Når vi opprinnelig levde på kosthold som var naturlig for oss, Så var kanskje forholdstallet mellom omega-6 fettsyre som vi fikk inn, og omega-3 fettsyre vi fikk inn i kostholdet, var kanskje noe sånt som 2-1, 1-1, eller 4-1 i fosnoen. 16:16 Hos Eskimoene, grønnlendere som levde opprinnelig, der var forholdet 1-1. 16:23 Men hva er dette forholdet nå da? I den vestlige verden? Ja, hva har skjedd? I løpet de siste 30, 40, 50 årene så har vi tatt inn så mye mer omega 6-fettsyre i kosten vår, at nå er forholdstallet mellom omega 6 og omega 3 15-1, 30-1. 16:49 Altså mye, mye, mye mer enn det vi har støtt på noensinne i vår revolusjonshistorie. Aldri. Men hvor skyldes dette? Hvorfor har det skjedd? 17:03 Ja. 17:04 Jo, det har skjedd ved hjelp av disse frøoljene som vi produserer fra soya. Det er også fra solsikkeroljene. De er også flere umettede fettsyre og høres så gunstig ut. Etiketten på en flaske med solsikkerolje gjør jo at du får lyst til å kjøpe den. Men 60 prosent av fettsyren som er i den oljen er omega 6. 17:37 Omega 6 er en mye billigere olje enn omega 3-fettsyrene. Men i tillegg er det slik at omega 6-fettsyrene de harsknar ikke så lett. Og da er de mye bedre å bruke i alle mulige matvarer fra kjeks og omtrent alt. ja det er jo nesten alt da sånn at det er nesten uunngåelig å ikke få i seg mengder omega 6 fettsyre i mengder av fettsyre som vi aldri tidligere har støtt på for tidligere så fikk vi ikke frøolje fra solsikkerolje det var fra bladverker, planter og så videre 18:26 Men ikke bare det også, selv om du ikke spiser noe ultraposessert og holder deg unna disse oljene, så i dagens kostevalg så spiser vi jo utrolig mye korn. Og der er det jo en del omega-6. 18:42 Vi spiser korn, ja. Jeg vet ikke om det blir en digresjon fra temaet, men akkurat kornspising, det gir meg anledning til en digresjon som kanskje kan interessere folk. For den første virkelige kostholdsstriden i Norge oppstod på 1860-tallet mellom eventyrsamleren og Asbjørnsen. 19:13 Han var egentlig kjemiker utdannet i Tyskland. 19:16 Er det sant? 19:19 Han var mest kjent som eventyrssamlet. Men han hadde fått til forsøk at bondekornene i Norge laget grøyt på galt måte. For de kokte ikke kornene skikkelig. Han hadde lært seg fra sine kjemistudier at skulle stivelsen i kornene virkelig komme fri og bli godt fordøyelig, så måtte det kokes mer. Men bondekonene hadde ikke råd til å koke så alt for mye. Det kostet ved og varme. 19:51 Så det de gjorde, de kokte opp litt, og så drøsse de på med korn til slutt. Så mye av kornene var rett og slett ikke skikkelig helkokt. Så går det 150 år, og da viser en forsker ved navn Spreadbury fra Kanada, at egentlig var det bondekonene som hadde rett, ikke for det kornet som var delvis fordøyd, altså ikke var helt kokt. 20:23 Det var det som hadde den sunne virkningen av korn. 20:29 Han hadde helt feil, men han fikk rett i sin tid. Alle autoriteter støttet Asbjørnsen, for han var jo vitenskapsmann. Og da måtte han jo ha rett, men bondekonene tok feil. Men bondekonene hadde rett. Jeg har skrevet en egen artikkel akkurat om det, som er skrevet i et nordisk tidsskrift for etnologi. 21:00 Men det var degresjonen. 21:01 Men den degresjonen der, det vil si at hvis man ikke kokte konene like godt, så var det bedre for oss. 21:09 Ja. 21:10 Hvordan da? 21:12 Ja, det gir meg anledning til å komme tilbake til fett. Fordi vi har en mekanisme i vår tarmsystem som er genialt lager. Hvis en rørlegger skal sette på et kontrollsystem på en rørledning, der han skal dosere vannet ut i AN, så setter han ikke kranen i begynnelsen av rødledningen, man setter mot slutten. 21:43 Ja. 21:44 Og sånn er det med oss, så hele tarmen vår er utstyrt med mottaker, reseptorer, heter det på fint, som er sensorer, de føler ufordøyd stoff. De finnes på overflaten av såkalte L-celler i tarmen. 22:05 Og disse L-cellene øker i antall på overflaten gjennom tarmen, slik at det blir flere og flere jo lenger bak i tarmen du kommer. Og så er spørsmålet, hva har dette med det vi snakker om å gjøre? Jo, Da er det slik at disse reseptorene, disse som sensor ufordøyd mat, de gir støte til produksjon av et hormon som har fått mye omtale i de siste årene, GLP-1, glykogen-like peptides 1. 22:49 Sånn, og det hormonet regulerer igjen insulinproduksjon, men det er med å regulere appetitten, slik at hvis det kommer ufordøyd mat bakover i tarmen, så går det signaler til hjernen og pankret, altså bebruksbeskjerten, og sier nok er nok. Nå stopper vi. 23:19 Nå blir du mett. 23:20 Nå er du mett. 23:22 Og så har de danskene funnet ut at vi skal lage et sånt GLP-analog, noe som ligner, og den ingiserer du. Og det vil da føre til at du føler deg mett, og du blir slank. 23:45 Men naturen har sitt egen slankemiddel, og det er GLP-1, som produseres dersom det kommer ufordøyd mat nedover gjennom trammen. 24:00 Og det er derfor dette har ikke vært diskutert ordentlig, eller en ikke har tillatt å diskutere det ordentlig, at ultraprosessert mat, det er jo mat som er bearbeidet så mye at den tas opp i tarmen og kanskje ikke kommer så langt at den når bak der hvor sensorene ligger, som sier at nå er du mett. 24:29 Det er ganske utrolig. 24:31 Og det her har med fett å gjøre også. 24:35 Fordi at hele vitenskapen omkring omega-3-fettsyrer, den har jo vært veldig opptatt av en sånn farmakologisk tankegang. Det om å gjøre at disse skal tas opp raskt fra tarmen, opp i kroppen, uten tanke på hva de gjør i tarmen. 24:59 Og da er selvfølgelig frie fettsyre, de blir bunnet til sånne gallesalter og tas opp i tyntarmen. 25:11 Men hva hvis de ikke er frie fettsyrer, men bunnet på en eller annen måte som ikke gjør at de kommer fri? Da går de langt utover i tyntarmen og frigjøres der. Fordi en av de viktigste sensorene som registrerer metthet, er fettsyre. 25:39 Og den som bindes fast til disse reseptorene, er den fettsyren som heter steroidonsyre. 25:48 Som vi snakker om i sted. 25:49 Som vi snakker om i sted. 25:52 Den vil da... Som fantes i planter. 25:56 Det finnes i planter, men mye finnes i denne kallanusoljen, altså rauvåteoljen. 26:08 Det var slik til å begynne med, da jeg begynte å interessere meg for det, sammen med en tidligere student av meg, så var det slik at mange sa at den der oljen der ikke var noe særlig. Fordi at den er bunnet på en måte som gjør at du ikke fordøyer den oppe i tarmen. Den går ufordøyet. Gjennom tyntarmen, langt nedover i tyntarmen, frem mot tyktarmen. 26:39 Der blir det frigjort av en skym som sitter på overflaten av L-cellene. 26:45 Hva er L-celler? 26:47 Det er disse her L-cellene som produserer GLP-end. Så det frigjøres akkurat der de skal frigjøres. 26:55 Og jeg tør si nå etter ti år at dette forklarer sannsynligvis den observasjonen vi gjorde den gangen, som ble publisert for mer av 12 år siden. 27:09 Og hva var det? 27:10 Og det var at når vi gav denne oljen til råtter og mus, så bygget de ikke opp innvålsfett. 27:22 Åh, og hvorfor tror du det? De fikk mer mettet signaler? 27:29 Det omregulerte, vi tror det er en mekanisme som skyldes at den fører til frigjøring av GLP1, og regulering av hele greia, men faktum er at disse musene og råttene som fikk den oljen, som ikke var fordøyelig oppi tyntalmen, men bare fordøyelig langt bak etter, de bygget ikke opp innvålsfett. 27:56 Men ja, dette er veldig, veldig interessant, for GLP-1 er jo noe vi snakker mye om, og det at vi kan produsere det selv, det har vi på en måte ikke forstått. Men det er jo derifra forskningen har kommet. Og vi kan hjelpe kroppen å produsere mer GLP-1, altså. Vil det hjelpe oss å bli fortere mett? Og der kommer jo også fett inn generelt. For tarmcellene våre produserer GLP igjen. 28:27 Ikke sant? Og fett vil kunne hjelpe tarmcellene våre å produsere det. 28:34 Kanskje har naturen valgt å bruke fettsyrer som den viktigste sensoren, altså den viktigste komponenten som bestemmer mettet. Fordi fett er det som inneholder mest energi. Den inneholder dobbelt så mye energi som karbohydrat per gram. 28:58 og mye mer enn protein. Sånn at hvis du virkelig skal regulere kalorien taket, så er det viktig å ha kontroll med hvor mye fett du får en. 29:09 slik at disse fettsyrene som passerer hele veien frem til tarmcellene bak i tyntarmen og også i tyktarmen, de fører til produksjon av GLP1 som setter en stopper for matinntaket og bidrar til å regulere insulinnivået. 29:33 Ja, så det du sier, da trenger man ikke disse slanke spryten kanskje, ved å gå over i Osempics, som har blitt så populært. 29:44 Ja, altså for de som absolutt er kommet i det uføre, at de ikke klarer å gå ned igjen i vekt, og er sykelig overvektige, så er medikamentel behandling, som det her er snakk om, En god løsning, kanskje en eneste løsning. Men for andre som unngår dette her problemet, for fedme er jo et problem som har oppstått i de senere generasjoner, sånn at det har noe med kosthold å gjøre. 30:21 Og det er jo et interessant, kanskje tilsynelatende paradoks, at etter hvert som amerikanerne tok inn mindre og mindre fett i kostholdet, og mer og mer karbohydrat, så blir de feitere og feitere. Den sammenhengen er helt klar. Men intuitivt så tenker folk at tar du inn fett, så blir du feit. 30:44 Og den er så fastsatt i oss mennesker at det overrasket meg stadig hvor fast dette er, også i helsevesenet, at fett gjør deg fet. Men vi vet jo nå, fra utallige studier og fra erfaring gjennom 40 år nå, at Det å fjerne fett fra kostholdet vil sannsynligvis ikke hjelpe deg å gå ned i vekt. For blant annet det vi snakker om, hvis du tar bort all fett i kosten, så får du ikke produsert i like stor grad den naturlige mettetsfølelsen som vi får gjennom GLP1, som tarmcellene våre produserer. 31:27 Det er en av faktorene, det er mange faktorer vi ikke vet om. Men fett er så utrolig viktig for helsa våre, så vi må for Guds skyld ikke ta bort fett fra kostholdet. 31:36 Nei, det er jo helt sikkert. Det har fulgt oss fra tidenes morgen, kan du si, fra vi var jegere og samlere. Tenk på grønnlenderes. De hadde 55 prosent av energien fra fett og 40 fra protein og nesten ingenting fra karbohydrat. 32:02 Og hjertekarsykdommene de kom med da med danske kostholder. 32:05 Ja, men de hadde ikke disse hjertekarsykdommene. 32:07 Nei, ikke før det ble introdusert. 32:09 Kanskje jeg skal si litt om det da? Ja, fortell. Fordi at hele interessen for EPA og DOA kom fra studier som ble gjennomført av de to danske legene Dyrberg og Bang, som undret seg over at folk på Grønland, grønlandere, hadde ikke så mye hjertekarsykdom som danske. Og så fant de at den forskjellen som var mellom kostholdet på Grønland og i Danmark, det var først og fremst EPA og DOA, og at de grønlandere fikk mye EPA og DOA i seg. 32:53 Nå kan du si at jeg har sett lite til en kritisk kommentar her, fordi at de sammenlignet med dansker på 70-tallet fra 1968-85, og da fikk dansker i likhet med nordmenn inn transfett som vi vet forårsaket hjertekarpssykdom og død. 33:24 Jeg skal ha fått klare hva transfett er for noe om en stund. Men Det betyr ikke at ikke Dyrberg og Bang hadde rett, for de hadde rett i at EPA som grønnlenderne fikk i seg, den hadde virket mot hjertekarpssykdom. Det viser utallige studier, og studier hvor de har renset EPA og sett at det virker mot, reduserer risikoen for hjertekarvsykdom. 34:01 Så det er ikke tvil om at EPA har en virkning. Det som er problemet her er at det førte til en sånn farmakologisk måte å tenke på. 34:12 La oss isolere EPA og DOA og se hvordan de i renset form virker. Hvordan kan et enkelt stoff som finnes i kosten vår fikse et problem som vi har fått? Men problemene vi har fått i kosten skyldes ikke hverken fravær eller nærvær av for mye, altså for lite eller for mye, av en enkel forbindelse. 34:42 Vi har fått i oss en blanding av det hele. 34:46 Sånn at vi har gjennom vår evolusjon, folk langs kysten har alltid fått i seg marint fett. Kanskje derfor vi har gitt avkall på evnen til å lage det fra planter også, men skittler gård. 35:02 Men vi får i oss DPA også. Denne var det ikke mye snakk om. DPA gir opphav til andre nedbrytning, omdanningsprodukter som heter resolviner, som slutter sånne inflammasjonsreaksjoner. Og så har du Omega, eller sånne her monoenefettsyre. Ketolinsyre er en av de, en annen heter gadolinsyre. Jeg har gått inn og sett på analysene som har vært gjort av grønnløndere av dyrbær og bang, og sett at Vel var det stor forskjell mellom grønnlandet og danskene når det gjelder EPA og D og A, men det største og minst like store forskjellen var forskjellen i monoenefettsyre, ketolinsyre og gadolinsyre. 36:00 Og så spiller de noen rolle opp i alt det her? De tar jo vekk når du skal lage konsentrater for å fikse et problem med et renset stoff. 36:11 Og det får du gjennom marint fett? 36:14 Grønlandene fikk det jo gjennom selolje. 36:19 Og det forklarer jo hvorfor en har funnet at Sel olje hadde effekter i tillegg til det som kan tilskrives EPA og DOA. Nå er det jo blitt veldig hotstoff at skil er så bra for helsen. 36:39 Men skil inneholder ikke så veldig mye EPA og DOA. 36:44 Den inneholder veldig mye monoene fettsyre. Den her gadolinsyre og ketolinsyre. 36:50 Men inngår det i omega-3? 36:54 De er ikke omega 3, de er omega 9. 36:57 De er omega 9? 36:58 Ja. 37:01 For de har bare en sånn dobbeltbinding, et sted som ikke er mettet med fett, og det er en posisjon ni fra den hydrofoben. Så de har ikke noe med omega-3 å gjøre. 37:14 Men det viser at det er veldig... 37:15 Men det er en viktig faktor, og de bidrar også til å regulere syntes av hvordan vi bygger epa og det å ha inn i membranene våre. slik at de spiller på lag med de andre. Det er jo slik naturen har skapt oss. Vi er ikke skapt for å håndtere EPA og D og A, enkeltvis som farmakologer. Vi er blitt skapt gjennom hundre tusener år til å håndtere tilskudd av næringsstoffer i de blandingene som naturen har gitt oss. 37:53 Lett opp. Og det er det vi har gått bort ifra. 37:57 Så bare for å ta en sånn full sirkel her, så de grunnlenderene, det viser seg at de hadde jo veldig lite hjertekarslidelse. 38:08 Ja, ja. 38:08 Til tross for at de spiste jo kanskje mye mettafett, altså. Ja, ja. Og fett i stor grad. Ja, ja. 38:16 Så prøvde de sånn, legerne fra Danmark å finne ut koffer, og så gjør vi som vi mennesker alltid gjør, vi begynner å prøve å finne ett stoff, og så tenker vi, det er det ene stoffet, og så klarer man ikke å finne det samme resultatet på laboratoriet eller i testgruppe. 38:33 Det var jo derfor jeg begynte å interessere meg for, hvis en først skal ta et tilskudd som gir deg nok omega-3, EPA, D, D, og alt det andre, så måtte du lage en olje som var slik som naturen hadde laget henne. Det inneholder alt. Da jeg vokste opp like etter krigen, og begynte på folkeskolen da i 1946, tror jeg det var, så fikk vi en skjei med tran på skolen. 39:09 For alle visste at tran var sunt for deg. 39:12 Ja. 39:13 Alle visste det, så vi måtte ta det. Men den tranen vi fikk var jo ofte temmelig dårlig på smak, for den var litt harsk, og den inneholder kanskje rester av gallesalter som kom fra... Vi tok det. Ren tran smaker jo nesten ingenting. Men den gangen inneholder tranen også D-vitamin. 39:40 Og det var jo naturlig D-vitamin. Og det var jo det som gjorde at folk som levde i Nord-Norge kanskje overlevde mørketiden i Lofoten og Vesterål. Fordi akkurat mens det røynte på mest for mangel på D-vitamin, Da kom skreien inn, og de kokte lever og mølge. Og de visste at fikk de lever og rogn, så kvikna de til igjen. 40:12 Dette visste folk. Men de visste jo ikke at det hadde noe med hverken D-vitamin, eller EPA, D og A å gjøre. Det kom jo senere. Men alle har jo visst av erfaring at dette er gunstig for dem. 40:27 Og D-vitamin er jo stert koblet til fett. 40:31 Ja, ja. Den finnes da i torskelever. Den opprinnelige torskelevertranen ble jo laget ved at du varmer opp leveret opp til 80-90 grader. Da sprenger cellene og så flyter fettet ut. Og så skummer du av fettet. og det fett inneholder jo alt som lever fett innehold, pluss at det inneholder D-vitamin, og det inneholder D-vitamin. 41:03 Men så har jo tiden utviklet seg slik at skreien også har farlige potensielt farlige miljøgifter i leveren. Det hopper ikke opp der, siden det er fettrik. Derfor må man rense på den. Så det som i dag er tranen, er jo da tranen som er kokt ut av leveren. 41:30 Men så har hun da måttet ta den tranen og rense den med aktivt kull og kiselgur og alt mulig for å fjerne alt. Og da forsvinner D-vitamin også. Jeg tror mange har inntrykk av at den tranen de kjøper i dag som inneholder D-vitamin, det er D-vitamin som kommer fra tranen. Det er ikke riktig. D-vitamin som er i tranen i dag er tilsatt. 42:00 Men det er helt greit det. Jeg synes det er helt greit å tilsette det for å få også den effekten. 42:09 Men den tranen er jo da rik på EPA, DOA, den holder også DPA. 42:16 Så det er fremdeles sunt for oss å ta tranen? 42:20 Ja, absolutt. Men den er jo renset opp slik at alt er fjernet der. 42:28 Jeg vil jo at jeg skal si litt mer om de andre produktene jeg lager av, i stedet for tran. 42:34 Ja, det gjerne fortell om. 42:37 Fordi at feltet her kan forvirre veldig mange mennesker. Fordi torskelever er ikke alltid så veldig rik på EPA-DOA. 42:51 Den inneholder mye EPA, DOA og DPR, men den er ikke så rik på EPA, DOA som mange av de fiskeslagene du finner i Sør-Amerika. Anjovetas, for eksempel. 43:07 Så derfor er det en industri der den koker ut fettet fra sørafrikanske pelagisk fisk, og får ut olje av den, for den er veldig rik på epa det også. Men den oljen der er ofte temmelig sånn, det er ikke sånn at du setter til å drikke den, det var sånn som den tanen vi fikk på skolen i 1946-2014. 43:35 Så den importeres og renses opp for å anrike den på EPA-DEA, og så kan den blande den inn for å gjøre tan rikere på EPA-DEA enn det som naturlig finnes der. Og det er jo kanskje nyttig, men det har jo ikke vært sånn som vi, vi har jo aldri andre i Katar. Så sånn er det. 44:06 Men slik at mange bør være klare over at sånne EPA og DOA-konsentrater er laget av sånn industrifisk, fett fra industrifisk fra Sør-Amerika. Ingenting i vei med det, men det er konsentrater. De har måttet fjerne alt. 44:23 Så de man får i kapsle og sånt? 44:25 Ja, det finnes i kapsle. 44:26 Konsentrert. Tror du det har samme effekt på oss? 44:30 Det har nok. Den har EPA- og DHA-effekten. Men EPA- og DHA-effekten er påvirket av alle de andre stoffene som naturlig finnes der. Jeg har nevnt DPA. Men også monoene fettskyer. Omega-9. Omega-9. 44:49 så det påvirker og så hvis vi nå tar for oss en annen kilde til omega-3, så er jo det for eksempel sillerogen og sillemelke. Sillerogen. Den er veldig rik på DHA. Slik at det fettet som kokes ut der, det er en veldig rik kilde på DHA. 45:19 Og hvis en absolutt mener at det er nødvendig, så Det er en god kilde. Og det har jo gravide mødre funnet ut, eller ikke de som har funnet ut. Det er jo noe som sier at når fosteret utvikler seg, så utvikler hjernen seg. Og da sin hjern består av så mye D og A, så er det godt å vite at du får nok D og A inn. 45:47 Når du produserer et barn som er gravid. 45:50 At du får det inn hos mora nok. 45:53 Ja, for det er jo en huskeregelse til smash, gode kilder til omega-3. Smashet S er for salmon, altså laks, M er for makrell, A er for ansjos, S igjen er for sardina, og så HN er for herring, altså sill. Og dette er jo fem fisk som har, men Hvordan, kan vi bare gå inn på det, hva tror du om laks nå, og den som er lav? 46:26 Sa du laks? Ja. Vindlaks har, fra naturens hånd, som inneholder fettig fellaks, 20-30, nærmere bestemt, da vi analyserte på det, for 27 ganger mer omega 3 enn omega 6. 46:50 Oi. Men oppdrettslaks har jo ikke sånn forhold, fordi oppdrettslaksen får jo tilskudd av fett fra andre kilder. 47:00 Mhm. 47:01 slik at den inneholder fortsatt omega-3 i oppdragslaksen. Hvis ikke dere har fått omega-3, så er det oppdragslaksen dager. Men de tilsetter andre fettskilder fra planteoljer som energi. 47:26 i så høy grad at du får ned kostnadene for dem. De skal jo lage fisken billigst mulig. Så oppdressaksene inneholder jo omega-3-fettsyrer, EPA, DOA, det gjør de. Men de inneholder veldig mye planteoljer, her under N6-fettsyrer. Omega-6? Omega-6-fettsyrer. 47:52 Da er vi inne på dette at kanskje et av de store helseproblemene vi har i det vestlige verden relaterer til at vi tar inn alt for mye omega-6-fett som stimulerer, som gir opphav til omdanningsprodukter som som fremmer betennelsesreaksjonen. 48:14 Yes, for da er vi tilbake til forholdet mellom omega-6 og omega-3, som bør være betydelig lavere enn det gjennomsnittet i landet nå. 48:25 Og der er også svar på et spørsmål på at mange av disse resultatene som oppnås ved studier om hvorvidt omega-3 hjelper på forholdningsgrupper og lei, Hvis forholdstallet hos de de tester allerede er utenfor den biologiske rammen, det er altså 6 til 1, mellom 6 til 1 og 1 til 1, det er der vi har vært biologisk. 48:57 Men hvis du tester omega 3 på noen som har 10 til 1 og tilsetter epa, så er det ikke sikkert at du får, eller da får du ikke nødvendigvis, dette forholdstallet ned igjen under den sikre grensen. Det kan bare gå ned fra 10 til 9 til 11. 49:20 Og da kan effektene utebli. Sånn at befolkningsstudier på virkninger er på, og de må være veldig nøye med å se hvordan er studiepopulasjonen. Hva er deres? Hva er deres omega-6 til omega-3 forhold i utgangspunktet? 49:47 Ja. 49:48 Så hvordan kan man få en mer balansert omega-6 til omega-3 forhold? 49:53 Ja, det er jo å unngå å spise ultraposessert mat hvor det inngår overalt. 49:59 Ja. 49:59 Men så vil det jo skygge unna planteoljene som de selger i butikkene. 50:05 Og der inngår jo også margarin som vi blir fortalt det er så sunt. 50:09 Ja. 50:09 Ja, det inneholder også det. 50:14 Det er jo kanskje en av ernæringsvidenskapens største synder. Det med margarin. 50:23 For jeg slapp jo, jeg er jo en alder, jeg heller ikke slapp under margarinperioden. Men den gangen var margarin laget av kvalolie. Og den er jo flytende. Når du skal lage margarin, så må du få den fast. 50:41 Ja. 50:42 Og det gjør han ved å mette, herde. Og det skjer ved at du fører inn hydrogen som fyller opp disse her dobbeltbindingene, disse umettede stedene på den karbonsjenen. 50:58 Sånn at fettet blir mer fast. 51:00 Da blir det mer fast, og da blir det mettet. Det blir først oppfattet som et eksempel på mettet fett. Men når du gjør dette kunstig, så oppstår det en helt tilsynlig, en ubetydelig vri i molekylet, i fettmolekylet. 51:20 Ja. 51:21 slik at det blir såkalt transfett. Hydrogenene binder seg på på hver sin side av et plan. Det blir for komplisert, men derfor er navnet trans. I naturlig er de cis, da er de på samme siden. De fester seg på rødbeidningen, på motsatt side i et plan. 51:48 Derfor heter det trans. Men de fettsyrene visste seg jo, men da ble de jo mettet. 51:55 Ja, så man tenkte at man ga befolkningen mettet fett. 51:58 Da fikk de mettet fett. 51:59 Men det viste seg å være transfett. 52:03 Men dessverre var det slik at mettet fett fikk skyld for dette her. 52:08 Nettopp, og fremdeles. 52:11 Da fikk smør og melkefett skyld. 52:15 Fordi at det var jo 52:17 Men så var det jo, Gud hjelper meg, det mette fettet som ble laget kunstig ved herding av kvalolje, transfett, som var skyld. 52:28 Og dette har Johanna Håne skrevet en fantastisk bok om. 52:30 Ja, hun har skrevet en bok om det da. 52:32 Oljeventyret. Så hun har vært i podcast nå, altså veldig interessant. 52:37 For det må jeg si, det var veldig bra, og det er veldig interessant at det ikke var en ernæringsforsker som var ute og fortalte sannheten om dette her. For det var jo årsak, det er jo ingen tvil om at det var årsak til dødeligheten av hjertedød for folk som tiltok så kraftig i den perioden og nådde et maksimum omkring 1980. 53:08 Men så ble det jo forbudt. Nå laget han jo ikke et herdefett på den måten lenger. 53:16 Men det varte jo frem til, altså i starten av 2000-tallet, var det transfett i... Island var de første som forbødde. 53:24 Og? Islendingen. Men siden hen så har du gjort fettet mer fast på andre måter uten at du får transfettdannelse. 53:38 Men Jan, den dag i dag så bruker vi forskning på møttet fett fra 60-70-tallet som en fasit på at møttet fett er farlig for oss. 53:52 Ja, i denne podcasten skal jeg ikke gi meg i kast med å forklare folk denne vilfarelsen. for det er en vilfarelse men det er klart når noe først har festet seg som en bevissthet så er det vanskelig å få det ut igjen og det er også noe med jeg husker noen illustrasjoner Fordi at holder du to rør, et med mettet fett og et med umettet fett, og temperaturen er 40 grader for eksempel, og 20-30 grader, så er de begge to flytende. 54:31 og så kjøler du de ned. Så ser du at det med fett og mett er helt fast. Mett og fett er fast. Det andre er fortsatt flytende. 54:44 Sånn at graden av metting bestemmer hvor flytende fettet blir. Nå er vi tilbake til det marine miljøet. Marine miljøet er kaldt. Så marine organismer, de må sørge for å ha mye umettet fett som ikke blir stilt ved de temperaturer de lever med. Så de har mye EPA, D og A i membranene sine. 55:14 Men vi har jo fått i oss dette her, så vi har valgt å bruke de samme fettsyrene hos oss. 55:20 Men vi får de fra de marine organismene, eller vi lager de selv. Men det er jo en langsom prosess. Sånn at det mettet fettet, det er klart at det gjør inntrykk på folk å se mettet fettet, det stivner. Og så tenker du, ja, det stivner kanskje i blodårene våre også. Og så har du assosiasjonen gående. Men det er ikke så enkelt. Og nå skjønner du kanskje hvorfor jeg måtte ha 12 timer til å gjennomgå studenter om fettkjemi og biokjemi. 55:58 Og vi er 37 grader. Ja. 56:02 Det blir en annen temperatur. Ok, ok, Jan. Så nå har vi gått inn på dette med omega-3, og så har vi snakket om omega-6, men kan du fortelle litt, omega-3 og omega-6-balansen, er du selv oppsatt av det? Hva gjør du selv for å få ned at du ikke får i deg alt for mye omega-6 i forhold til omega-3? Hva er det vanlig som inneholder omega-6, for eksempel? 56:30 Det aller viktigste er jo at det skygger unna plantolje. 56:33 Ja. 56:33 Sojaolje og solsikkolje. Det kommer ikke inn i huset. 56:40 Nei. Jeg bruker olivenolje. 56:43 For det er jo med omega-9. 56:45 Ja, det er monoenefettsjøer, og den inneholder lite epa, slik at når den epa er sunn, så er det ikke på grunn av at den inneholder marinefettsjøer. Epa og det er også monoenefettsjøer. Men i middelhavskosten så har jo middelhavsfolkene, de har jo også fått i seg omega-3, omega-3, EPA, D og A. Fra pelagisk fisk som småmakrell og sånn anchoveta som de fanger der og tilbereder. 57:28 Sånn at da er det olivenolje, bra. 57:34 Ja. 57:35 Og den gir oss en bra tilskudd av omega-9. Omega-9. 57:43 Omega-9. 57:45 Så hva steik du maten din i? 57:47 Jeg steiker ikke maten så veldig mye, men hvis jeg steiker den, så steiker den i smør. 57:55 Hvorfor steiker den ikke så mye? 57:58 Jeg steiker fordi det gir når du får, når du, jeg tar fisk. Jeg kjøper vild fisk, helst med skinn på. Da kjøper jeg lysing for eksempel, med skinn på. Og så steiker jeg den i, ikke høy temperatur, men bare sånn at, at skinnet blir sånn litt grann sprøtt, så snurer det, legger det i en panne, og varmer det opp i ovnen. 58:33 Men han steik det sånn at skinnet blir sprøtt, og under skinnet der, så har du jo da et brunt fettvev og det brune fettvevet det er det lysingen egentlig trekker på når den svømmer langt det samme gjelder jo annen fisk de har to typer muskel torsken, se på skreien det er veldig interessant den er hvit muskel men ser du på skreien så ser du innenfor denne sidelinjen så har du en brun muskel Den brune muskelen, den inneholder fett. 59:18 Men den muskelskreien bruker, den svømmer langt fra Barentshavet opp til Vesterålen og Lofot. Så det er den langtidssvømme muskelen. 59:34 Den hvite muskelen sparer han på. Det er den du kjenner rykket i snøret når han biter på. Da kobler han inn turboen, og det er den hvite muskelen. Men den går jo tom for energi i løpet av kort tid. Så blir den helt slapp før du får den opp. Men den brune muskelen, den holder det gående. Du ser det samme på makrell. Den har også en brun muskel der ved siden, som er den som fisken bruker når den svømmer langt. 60:08 Den muskelen som er hvit, den har den til å virkelig, og den virkelig trenger det. Så jeg tar alltid, jeg vil beholde skinnet på, for da beholder jeg alt det fettet som ligger under skinnet, i det brune vevet under. Ja, det smaker veldig godt. Og det smaker veldig, og så steiker jeg det forsiktig, så trekker jeg det da inn, Og så snur det hele inn i form, legger det i ovnen og varmer opp til, ikke alt for vant, men sånn at det er godt stekt og har olivenolje og de krydderplantene jeg måtte ha i hagen, drysser over. 60:52 Åh, det er så nydelig ut. Ja, det er godt. Og så unngår det å bruke aluminiumsfolie. 60:57 Jeg bruker ikke alminusfolie. 60:59 Det er veldig vanlig, det må vi slutte med. 61:02 Ikke, og jeg unngår plast. Men jeg bruker vanlig, sånne her keramikk skåler, og så har jeg stekepanner. Gamle, den typen som består av hjern. 61:20 Og de varer i ti år. Ja, de varer lenge. 61:25 Og så Og så av andre fiskeslag så kjøper jeg da kveit og pigvar. Jeg har funnet med en leverandør her i Oslo som kjøper inn såkalt bifangstfisk. Det er fisk som de får inn som bifangst når de fangster andre ting. Og der kan du få Billig, i den grad fiske billig nå, der får du både piggvar og slettvar og glassvar og rødspetter og slike ting som de får med. 62:05 De er ikke store fisker, men de er fantastisk gode. Så jeg kommer dit hver torsdag og spør om de har bifangst i dag. Jeg har de, og da kjøper jeg med meg igjen. Og da vet jeg at det får fisk som har levd Guds frie natur. 62:20 Så spør på butikkene, har dere bifangst? Fantastisk. 62:23 Ja, det kan du spørre på. 62:25 Men hva gjør du for å få opp omega-3 i kosten din da? 62:29 Ja, det er jo først og fremst å spise fisk, det kan du si. 62:34 Hvordan fisk? 62:36 Ja, du må få feite fiskeslag. Torskeflé inneholder jo også omega-3, men den inneholder lite fett. 62:45 Ja. 62:47 Den inneholder jo faktisk mindre enn 1% av muskelen er fett. 62:52 Oi! Så den inneholder lite, men det fett den inneholder er veldig bra. 62:55 Ja. 62:56 Men makrell inneholder jo bra. Lager en makrell, steiker og koker makrell, så får han å skille kjempebra også, men den inneholder mye omega 9. Men den inneholder jo selvfølgelig epa det og den også. 63:11 Ja, ja. 63:13 Og så har du jo, men det er det at mange av de villfiskene som er halvfeite, de er også ganske dyre som kveite og villpyggvar, som ikke blir fangst, men også steinbite, sånn halvfeit, 20% fett og sånn. Den er bra. 63:34 Men ellers så er det jo slik at det er vanskelig å få for mye av omega-3. For jeg tenker på mengden omega-3 som grønnlandene fikk i seg, det var jo ganske store mengder altså. Så man vil sikre seg ved å pøse på med tilskudd. Det er en forsikring som jeg ikke synes er risikofylt. Men da bør tilskuddet være først og fremst av fettkilder som er så nær det opprinnelige som mulig. 64:11 Og hva er det? 64:11 Og da kommer jo denne kalanisoljen ut, rauåteroljen kommer jo best ut. For den produseres jo på den måten at rauåter varmes forsiktig opp til 80 grader, og da slipper den alt fette. Slik at alt fette som da kommer ut, det er det som var i rauåter. 64:36 Men så, og der er det fargestoff, astaxanthin og sånne her fenoliske forbindelser, antioxidanter som finnes i planter. Brasticosterol for eksempel. Det er sånne sterolforbindelser som hører hjemme i planterike. De finnes også i kallanus. Men så kan du si, ja, men hva med krillner? 65:01 Ja, krill er et helt forskjell, et helt annerledes dyr. Evolusjonsmessig så skilte de lag for 200 millioner år siden, så de hadde ikke mye slekt igjen. Men krill inneholder fett bunnet til fosforgrupper, så det er fettet kan du ikke koke ut som du gjør fra lever og kall og sånt. Den er akkurat som om du varmer opp majones. 65:35 Du får ikke ut fettet. Så derfor må de tørke denne krill til tørt pulver, og så ekstraherer de alt fettet i alkohol. Åh! og så damper de av igjen alkoholen, og sitter jo igjen med fettet. Og det fettet er jo greit nok det. Det er en god kilde til både EPA, DOA, og så står det av redonsyre, og astrasantin. 66:06 Men fettet der, eller fettsyrene der, er stort sett bundet til fosforgrupper, så de tas veldig raskt opp i kroppen, i motsetning til fettet fra røvåtet, selv om de to ser likadan ut. For folk, menigmann, så vil du si at en røvåtekrille er samme greier, men det er hvitt forskjellige vesener, og fettet de lagerer er lagret på hvitt forskjellig måte. 66:34 Ok. 66:36 Men sånn at krillolje er et resultat av prosessering. Men det er ren og fin. 66:46 Mens rødåteolje og tran, da er det forsiktig oppvarming. 66:53 Men tran har den forskjell fra rødåte at tran må renses for miljøgifter. Men ettersom rauåte er vegetarianer, ren vegetarianer, som lever i det marine miljøet bare på planteplanter, så er det i planteplanternivået det er ikke akkumulering av miljøgifter på første næringstrinn. 67:25 Sånn at når kalanus vokser opp og lagrer sitt fett, så kommer det ikke miljøgifter i den. Og analyser bekrefter det. Sånn at den behøver du ikke gjøre noe mer med. Den er ren som den er, som naturen lager den. 67:44 Så kvaliteten av ferskeheten av prosesseringen av olje er jo viktig. 67:49 Ja. 67:49 Kan en dårlig omega-3-olie i verste fall være mer belastende enn nyttig? 67:53 Du kan si dårlig og dårlig. Det er klart at når de harskene de oksideres, så får de jo en lukt og en smak som er motbydelig. Men... 68:07 Om man klarer å få det inn, så har tarmen og kroppen våre mekanismer som avgifter disse smaks... Men jeg trodde lenger at disse stoffene var giftige, og de har nok i seg selv en giftighetsgrad. Men jeg skal være klar over at en olje som er oksidert, Den er så alldeles usmakelig at du sier at denne vil jeg ikke ha. 68:42 Så det er en mekanisme som sier at denne tar deg ikke inn. 68:45 Hvor lenge vil du ha latt en tranflaske stå i kjøleskapet? Åpne. 68:52 Jeg vil ha tatt den tranen som jeg får, selv om den lukter harskt i lokket. 69:00 Hvis det var eneste kilde til omega-3? 69:02 Hvis den er en god skillet, fordi at den mengden, lukten du får, er fra uhyre små mengder oksidert. 69:12 Så om du drikker det som er igjen der, så vil i hvert fall ikke jeg nøle med å ta det. 69:22 Men hva tenker du egentlig da om, hva bør vi gjøre? Bør vi alle ta tilskudd i tillegg til å spise fet fisk, eller hva? 69:35 Jeg vet ikke, men folk flest er jo låst i en form for... 69:43 om ikke en ond sirkel, som en ond tilstand, hvor det nesten er umulig å komme unna omega 6-fett i alt hva du kjøper. Det er nesten umulig. Og hvis du får for mye omega 6, så øker behovet for omega 3. 70:07 Så derfor Hvis den ikke er så konsekvent som jeg, og jeg går inn og ser på hva som står på baksiden her. Når jeg ser på en flaske med solsikkerolje, så står det at den inneholder langkjedede, umettede fettsyre. 70:31 det høres jo så bra ut men når jeg ser at det solsikke det kommer fra så vet jeg at det er en omega 6-fetsinger men det vet ikke folk flest og det er jo ikke rart og så har du mange olje bort gjennom i hyllen der står det olivenolje som er blandet opp solsikke olje der står det inneholdet olivenolje 70:56 Ja, det høres også bra ut. 70:58 Hva er resten? 70:59 Ja, nettopp. 71:00 Men så er det jo det at skal du kjøpe ren olivenolje, som er olivenolje, så er jo kostnaden der oppe. 71:09 Ja. 71:10 Så olivenolje er dyrt, men det er dyrere å velge noe som er fusk. 71:16 som påvirker helsen i denne kraften. 71:19 Ja, ja. Men nå kan du si at olivenolje er dyrt, så det er jo ikke rart at olivenoljeindustrien er blitt en av de viktige, en skillende for den europeiske mafian, som kontrollerer olivenoljeindustrien. Så det er mye joks og fanterien der, så der må den være skolert. 71:43 Ja, ja, altså det er jo, jeg har brukt så mye tid på å finne gode kilder til olivenolje, for at selv om det står extra virgin olivenolje, så vet man faktisk ikke. 71:56 Jeg har en smakstest. Å? Fordi at hvis den smaker litt sånn... veldig bittert, så vet jeg at det er restaurant polyphenoler som finnes i oliven. Og som er også blant de bestanddelen i olivenolje som bidrar til god helse. Så hvis den smaker bittert, så er den her bra. For jo mer du raffinerer, jo mer av det forsvinner. Og bedre blir den på smak. 72:28 sånn at finner du oliver når du ikke smaker noe som helst så vil jeg ikke ta det 72:34 Nei, det er derfor jeg alltid spør om jeg kan få en smaksprøve, men det kan du jo ikke gjøre på Kiwi, dessverre. 72:39 Nei, det kan du ikke gjøre. Men du lærer av erfaring, og det viser seg jo at det er en sammenheng, jo dyrere det er, jo bedre er det. Men dessverre er det mye juks og fanteri her. 72:56 Ja, det er greit å være klar over, faktisk. 72:58 Så de som måtte være i tvil om det, kan jo gå inn og lete på en av de sosiale medier og se på hvordan jokser fremtre i forhold. Men jeg tenker på Middelhavstietten var sunn og god, og den var bra for folk. Men opprinnelig laget de olivenolje. Først ristet de olivenoljen ned på en duk under trærne, samlet oliven, og så presset de ut oljen, og trakket og presset, og så fikk de ut kaldpresset olje. 73:39 Den var full av alt mulig. men den er litt sånn den er ikke klar Men det er den oljen som bønder rundt om i Middelhavet tradisjonelt har brukt. Men hvis du kommer til å forfine det familie i Europa, så synes det er litt rasig at den skal se litt brun og gromset ut. De vinteriserer, det vil si at de setter olje ved lav temperatur. 74:15 Da detter det ut masse av det som ikke løses ved høytemperatur, og så filtrerer du vekk det flytende. 74:25 Da har du kanskje mistet en del av godsakene i den opprinnelige olivenoljen. Hvem vet? Men du får en olivenolje som ser innbydende ut, og kanskje ikke smaker så beiskt som den gråbrune oljen som bonden lager i Kreta eller Naxos eller Naxos. for s'esige det. Så det er 74:57 Ok, så du er, ja, nå har vi dekket veldig mye inn for omega 3, omega 6 og omega 9. Ja. Ikke sant? Og jeg tror de som hører på nå har fått en viss forståelse, selv om dette er jo litt komplisert, men jeg synes du forklarer veldig godt, Jan. Er det noe mer du ønsker å få inn her, som du tenker at du skulle ønske det alle visste? 75:26 Ja, jeg er tilbake til dette med den farmakologiske tankegangen. Dette er på letning at det er en enkel forbindelse som skal gjøre med rakestoffer. Derfor har han letet etter EPA og så finner jeg effekter av den. Det er ingen tvil om. DOA effekter av den. DPA effekter av den. Men så viser det seg jo det at når du tar hele fisken, og fjerner oljen, så har jo fisken i seg selv også positive effekter som ikke kan tilskrives fettsyrene, eller fettet. 76:00 Ja. Så det er noe i protein eller peptider eller andre stoffer i fiskemuskler som også er gunstig. Ja. 76:11 Ja. 76:12 Og fra naturen så spiller jo disse stoffene du får inn fra fiskemuskelen sammen med fiskeholden. De spiller jo sammen. Sånn at alle disse forsøkene på å isolere enkeltkomponenter, så skal du ha de og de effekter, og så skal du tilsette de, og så skal du få mirakust effekter ut av det. 76:36 Det tror jeg er, det vil føre på vildspor. Det vil i hvert fall føre til at folk ikke blir opptatt. opptatt av at det er helheten som gjelder. Det er kombinasjonen av alt. Så det å skifte fra en feitfisk til en annen neste dag, og så videre, det er fornuftig. 77:06 Når man tar tilskuddet, bør man tenke på hvor mange milligram man skal få gis av, de forskjellige, har det vist seg å være noe? 77:17 Jeg tror det er de reglene som gjelder, reglene som gjelder, er jo satt slik at du er godt inn for marginene. Hvis noen skulle finne på å øke nivået til byet, så la oss si fiskolje. 77:35 Mange i min generasjon har opplevd at behovet for å få torskelever og tran, torskelever på midtvinter, torskelever, Mølje på midtevesten, så får åtense på det da. Og kjente at fikk jeg noe inn for mye, så kunne det gå ut over fastheten på avføringen. Så det er mer enn kroppen kan ta. 78:08 Men jeg vil gjette på at de mengdene, om en gang treen da, fikk i seg gjennom møljen, det var ikke små treer. Jeg tror det skal noe til å få i seg sånne her tilskudd som kommer opp i de mengder som sånne som meg og en del andre likesinde som satt og gulper på torskebølger midtvinter. Jeg tror ikke de kommer opp i det. Jeg tror faren er liten. Ja. 78:39 Men skulle jeg nå komme i denne situasjonen at jeg føler at jeg får løs magen og har kanskje guffer på for mye? 78:46 Da er det for mye. Og så tenker jeg sånn, for min del så ble jeg mer motivert til å faktisk få i meg omega-3 når jeg forstod at kroppen min klarer faktisk ikke å produsere det selv. Den må få det inn. Og når jeg også forstod hvor vanvittig effekt det har på oss, som du sier, ikke sant, cellemembran, hormoner, det har effekt på huden vår, hjerneceller, altså mental helse, hvor viktig det er. 79:18 Hjernen vår består jo av 60 prosent fett. 79:22 myelin som er rundt nerve endingen som går ut i kroppen er dekket av fett for blodsukkerregulering det er så vanvittig stort det påvirker alt så får i deg omega 3 det er så utrolig viktig for helset og 79:43 Der har jeg lyst til å skyte inn, altså at jeg tror at det kan være individuelle forskjeller i evne til å omsette disse 18 plantefettsyrene opp til EPA-DOA, og at det er store forskjeller der. Og at de som, der prosessen går langsomt, de som har, de vil kanskje ha problemer dersom de får i seg for lite omega-3. Ja. 80:14 Og da er det marine kilder som gjelder. Da er det marine kilder som gjelder. For å være på den sikre siden, så er det for en del. Det andre er mer teoretisk kanskje, at hvis du har levd lenge uten marine kilder, så skrus nok dette på. Du har gener som kan omdanne 18 planteolje med 18 karbondepa, Stereodonsyre går greit. 80:45 Men for de folkene som har levd i generasjoner eller tusen år i landet har sikkert, det vet jeg ikke, har større og bedre evne til å Det er jo en ting som tyder på at de har mindre DHA i hjernen selv om de begynner å bo midt inn i jungelen i Sør-Amerika eller Afrika. 81:09 Ja, det er veldig interessant teori det der, faktisk. 81:14 Men kanskje de plukker plantemateriale eller spiser dyrematerialet som er rik på det at de får det den veien men det er jo et poeng som ikke diskuterer så ofte det her det er nesten som det fornærmer folk å si at ja for det må jeg si at hjernen til folk som ikke får epa det å ha fra marine kilder den er jo like god som hjernen til andre det er jo et faktum ja Men vi kommer litt på siden. 81:58 Vi lever tross alt her, og har levd langs, folk som ser ut som oss, de har levd langs kystene i hundre tusener år. Og det har nok preget vår, på samme måte som vår evne til å bryte ned melkesukker i melk, det er også sånn selektert over relativt korte perioder, genetisk sett. Så er det kanskje at vi har funnet ut at det å avle frem, altså holde på gener som ikke er nødvendig lenger, for vi får stoffene fra naturen. 82:42 For vi har jo alltid fått, vi har jo levlet, flest part av mennesker har levlet av kystene. 82:48 Nettopp. Så det er jo litt å sjekke hvis du ikke har fått i den marine olje og se hvordan det påvirker deg om du føler bedre. Vi vet jo, det er jo mange, mange, mange studier som viser at tilskudd av omega 3 er viktig. Jeg leste nylig en studie der de tok over 2000 deltagere over 65 år og følte dem over 11 år. Så visst at de som hadde høyere nivåer av omega 3 i blodet levde altså hadde mye lavere dødelighet levde opp til fem år lengre altså omega 3 er så utrolig viktig for helsa våre på så mange funulige måter at vi ikke kan vi kan ikke kartlegge alt ja jo Men ja, nå har jeg vært så utrolig heldig å ha deg her i god stund, men jeg har noen få spørsmål igjen til deg, for at du er en mann som har levd et langt og rikt liv med veldig mye. 83:51 Du har forsket, og du har lest, og du står fremdeles på å lese studier. Hva tenker du hvis du skulle gi noen råd til en familie som ønsker å støtte hjerna og immunforsvar og helsa gjennom maten? Hva ville du ha anbefalt til dem? 84:09 Prøv å lage maten din fra grunnen av det viktigste å unngå det som er prosessert mat. Jeg har forklart hvorfor den ikke kommer ned i tarmen der den bør være. 84:27 så er det noe jeg kanskje til slutt, kanskje bare nevne for det at i de to siste månedene har kommet to artikler som er publisert i skikkelig videnskapelige tidsskrifter, og som har vært en fenomenal bekreftelse for det som jeg har vært opptatt av de siste ti årene. 84:58 Og det ene er en artikkel publisert i Science Direct i april, som viste at makakaper i Gibraltar. 85:15 Ja, den neste. 85:17 spiser jord dersom de får junk food av turister. De som ikke får junk food, jeg etter ikke jorda. Men de som får junk food, de får altså en relaksjon på det som gjør at landet får fattig jord, og de gav seg pise jord. 85:39 Jeg er jo ganske stolt av at jeg har mener og funnet forklaring Hvorfor det hjelper? Fordi at disse forfatterne, som ikke er noe, hvem som helst er forfatter, de kommer fra Cambridge, Oxford, Sorbonne, som har skrevet om disse apene, de foresår at årsaken til at de søker etter jord, etter å spise junk food, det er at junk food påvirker tannflorene slik at de føler seg dårlig. 86:25 Og da hjelper jord. Det stemmer med mine observasjoner. Men jeg anbefaler ingen å spise jord. Det er det ene av viktige artikler som er kommet. En annen viktig artikkel er at de har laget et kosttilskudd for feme. 86:47 Det her er interessant. Det kosttilskuddet hjelper folk som har vært overvektige og vært igjennom en slankekur og gått ned i vekt. 87:05 Det som skjer med det normalt er at de går opp igjen i vekt. Så de blir forferdelig frustrert av at de slanker seg, og så går de opp igjen i vekt. 87:15 Men dette kosttilskuddet gjorde at de beholdt vekten. Det er et kosttilskudd som de har laget av denne tarmbakterien som heter noe så fint som Akamansia musinifila. 87:30 Ja! 87:31 Den som lever i tarmslimhinnene. 87:36 Ja. 87:37 Og produserer smørsyre som våre tarmceller må ha. 87:43 så tenkte jeg dette var merkelig. Fordi akkermansiamussen i fila, hvis du dyrker den opp, den er såkalt strikt anerom. Den tåler ikke oksygen. Den tåler ikke luft. Du kan dyrke den i fravære luft. Og så har de laget et kosttilskudd av den. Da må jo den være død, tenkte jeg. Men så viste det seg at Den var død, for de som laget en kosttilskudd selv sørget for, de hadde rett og slett dyrket opp denne bakterien, og så hadde de pasteurisert produktet, altså drept bakterien, og laget et kosttilskudd av drepte bakterier. 88:32 Det er ikke slik at de levende bakteriene som etablerer seg. Hvilket sammenhenger dette med disse apekattene som spiste jord? Jo, det viser seg at... 88:48 Jordkomponenten som jeg mener er ansvarlig for at sammensetningen av tarmflora blir kunstig igjen. Den fører til oppvekst av akkermansier. Sånn at hvis du tilfører den, så behøver du ikke tilføre en leverbakterie, da kan du tilføre det som et sterilt kostelskud som ikke er for døylig, men det stimulerer oppveksten av akkermansia, pluss en del andre som hjelper til at akkermansia skal leve godt. 89:26 Men Det er veldig interessant, fordi denne her Akkermansia-bakterien, den er vi helt avhengig av. Den dør ut, ikke helt, men den forsvinner i antall. Hos alle mennesker, alle medfellene har fornitt den. Da dør den ut. Dør, ja. 89:52 Og andre livsstilssykdommer også går ut. I visse former for kreft, for eksempel i bukspyttkerten og i tyktarmskreft, forsvinner også denne bakterien. Ultraposessert mat bidrar til at den går ned. Det jeg er interessert meg for, hvordan kan vi få den opp igjen? 90:18 Ja, se på naturen, og det var det jeg gjorde da, når jeg stilte spørsmålet. Hvorfor stapper alle dyr på denne jordkloden, og fugler, jord? Hvorfor spiser de jord? Og barn gjør det samme. Jeg har sagt det før til deg. Dersom dette hadde vært en skadelig for disse, så hadde evolusjonen tatt det vekk. Det hadde han ikke gjort. Han hadde beholdt det, så det hadde vært nyttig. Den vanlige forklaringen har vært at jord bidrar med mikrober som etablerer seg nede i tarmen. 90:57 Det er ikke tilfellet. Ingen av bakteriene som finnes i jord etablerer seg i tarmen. 91:04 Det er stoffer de etterlater seg i jord som er virksomme. Sånn som er akkermansja i dette kosttilskuddet. Den har laget stoffer og lager stoffer som hjelper femepasientene for ikke å gå opp igjen i vekt. 91:23 Og hva er det for et stoff? 91:26 Det vet ingen enda. 91:27 Men jeg vet jo en del fra det som er om hvilke stoffer som påvirker dette økosystemet slik at disse vokser opp igjen. Sånn at det er så mange ting som går i samme retning. Altså dersom du spiser ultraprosessert mat og andre matværer som ødelegger den tarmfloraen som ellers holdes oppe, ødelegger livsfrikkårene for akkermansier, en annen som har minst like fint navn, fekalibakterium prausnitsi, ødelegger livsvillkårene for disse, så ender det opp i slike kroniske lidelser, for det gir opphav til tarminflammasjoner som er starten på elendigheten. 92:19 Tenk det. Sånn sett sånn, i fortsettelse av dette her, en kan ikke medisinere seg ut av dette her. 92:30 Nei. En må gå et trinn tilbake og se på hvordan jorden, naturen det selv, før disse problemene oppstod. 92:40 Og hva tror du er kul? 92:44 Ja, det er vel det. Det var jeg sørg for å spise den maten som bestemoren de fikk før og etter krigen, som ikke var ultraprosessert. Det var det ene. I dag er jeg jo kommet til en situasjon at det kan være veldig vanskelig, og det er også dyrt. Kanskje når jeg har gått etter dette her, så ser jeg at nå jeg lager meg en skikkelig fiskemiddag. 93:18 av lysing og poteter dyrket økologisk og så videre så er ikke det vesentlig dyrere enn om jeg kjøpte noen sånne her nudler eller pizza ferdig laget det er en jeg tror ikke folk har det er en det er klart at råvaren virker skremmende kostbar Men på alt du trenger for å gi deg av skikkelig ting, da blir kostnaden kanskje ikke så skremmende lenger. 93:58 Som om du kjøper disse ferdige greiene som er orsaken til mye elendighet. 94:07 Jeg tror du er inne på noe veldig viktig der, Jan. 94:13 Men det er sikkert mange som synes at dette ikke er vitenskapelig riktig. 94:24 De får komme besitt. Så får vi høre. 94:27 Vi har vel alltid trodd at vi som mennesker skal klare å bli smartere enn det naturen er, men vi har til gode å klare det. 94:36 Tenk på hvilket tabbe ernæringsvitenskapen har gjort når det gjelder tannsfett. De fortsatt gjør med å hevde at naturlig mettet fett er farlig, til og med for unger. Men det er dette her at ingenting er bevist før du har gjort forsøk med de enkelte komponensene. 95:06 Men naturen, vi har fasiten. Naturen har fasiten. 95:13 Disse lidelsene vi har i dag eksisterte jo ikke for noen generasjoner siden. Nå pleier jo folk å si at ja, men folk i gamle dager døde jo veldig tidlig. Det er jo også en sannhet med modifikasjoner, for de døde av infeksjonssykdommer, særlig barn og mødre i barselseng. slik at gjennomslittsalder blir da trukket ned, slik at du kan få sånne tullete oppslag som i Aftenposten som forteller at folk for 170 års gjennomslittsalder ble 39 år. 95:58 Det har de rett i hvis du regner gjennom sitt. Men hvis du ser at, vel, den gangen døde folk av infeksjonssykdommer, som barn, små barn, ungdom og kvinner i barselseng. 96:15 Men hvis de rakk å bli 50-år, 60-år, 70-år, og så går inn i statistikken og ser, hvor mange gjenværende leveår hadde menn og kvinner i 1870, da de var 60 år og 70 år. Og så gjør du det samme 1970, hvor mange gjenværende leveår hadde de som var 60 og 70 år i 1970. Så vil du se at det var omtatt det samme. 96:47 Tenk det. Et år lenger i 1970 for menn, to år lenger for kvinner. Sånn at det er den statistikken som er viktig for å fortelle hva av disse her livsstilssykdommene vi har i dag, som ikke har noe med infeksjon å gjøre, men har med livsstil og matvarer vi spiser å gjøre. Da bør du se på hvor lenge levde folk etter de var blitt Særlig kvinner etter å ha blitt 50 år, 60 år, 70 år, 80 år. 97:23 For det finnes statistikk for det tilbake til 1860, 70, 80, 90 og 1900. Det kan du se, også sammenlignet med 100 år senere. 97:38 veldig interessant tilfelle det som jeg oppdaget jeg gikk inn og så på statistikken gikk inn i en statistisk sentralbyrå statistikk her så så jeg jo at vanligvis så lever Eller kvinner lever noen år mer enn menn, stort sett. De blir litt eldre. Hvis du ser på statistikken av kvinners gjenværende levetid av kvinner som var 20, 30 og 40 år i 1870. 98:12 Og se på menn, 20, 30 og 40, så levde menn lengre enn kvinner. 98:22 Forklaringen på det er etter alt å dømme at da var kvinner i fruktbar alder og mange døde i barselseng av infeksjoner. Men når de rakk å bli 60 år, så blir de eldre enn meg. 98:40 70 år, eldre enn meg. 98:44 det er den delen av statistikken som er viktig i den sammenhengen vi har snakket nå og ikke få sånne tull oppslag om at ja, men at de ble bare 39 år eller 50 år, 1850 og sånn ting for den forteller bare hva de døde av da og det var infeksjonssykdommer nettopp vi har alltid hatt evnen til å bli gammel Ja, ja. 99:15 Det var det. 99:16 Det var det. Tusen hjertelig takk, Jan, for at du ble med i dag. Og jeg setter veldig, veldig stor pris på at du bruker av din tid til å formidle denne utrolig viktige kunnskapen. Er det noe sted mine lyttere kan nå deg? 99:31 Jeg tror jeg har gitt igjen e-post tidligere. De kan godt sende meg e-post. Nå gir jeg en viss unnskyldning på forhånd. Fordi jeg får så vanvittig masse e-post at det hender at jeg ikke rekker å svare på alt. 99:52 Ja, det er kanskje en lur ide å ikke gi mailen din. 99:58 Jo, fordi at mange kommenterer og spør meg om ting som jeg synes er veldig interessante. Ja, ok. Sånn at, men vi må da vite at hvis jeg ikke får svar, så er det ikke fordi at jeg ikke har respekt, men fordi at jeg rekker simpelthen ikke over det. 100:19 Sånn er det for meg, og jeg synes det er så vondt å ikke svare alle. Men det tar så mange timer om dagen. Men det er fint at du sier det, for da vet jeg at du setter pris på det. 100:30 Så e-mailen din er? E-mailen min er forholdsviskerjan.com Rom, R-A-A, punktum, privat, alt med små bokstaver. 100:47 Alphakrønn, g-mail, kom. Jeg har for øvrig et sånt podcast som jeg skriver om slike ting som kommer inn. For eksempel om disse apene på Skibaltar. 101:03 Ja, du skriver på nettsiden din. 101:05 Jeg har noe som heter janrojettord.no. Der skriver jeg også om alt mellom himmelen. 101:12 Den har jeg vært inne på. Der står det masse spennende. Tusen hjertelig takk, Jan, for at du ble med i dag. 101:19 Takk skal du ha. 101:20 Og vi til deg som lytter til, hvis du tenker at denne episoden, den var til nytte av den, jeg har lyst til å dele med noen jeg er glad i, eller som er interessert i dette temaet, så del den. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og for at podcasten skal nå ut til så mange som mulig, så setter jeg kjempe store pris på, gjerne på der du lytter til podcast på Apple, Spotify, eller hvor du lytter til. Og med når dere på Instagram er Jeg får dessverre heller ikke tid til å svare på alle, fordi jeg får så mange hundre meldinger i uka. 101:55 Men jeg har sett utrolig stor pris på det. Jeg leser alt, så tusen, tusen takk. Og med det så sier vi vel takk for i dag igjen. 102:05 Det gjør så. Takk for i dag. 102:07 Takk for i dag. Ha det godt.