AVHØRT

00:00 Hei, det her er Lars fra Avhørt, og før vi går i gang med dagens episode er det en ting jeg er nødt til å fortelle om. For lørdag 26. september kan du nemlig se Avhørt live på Quality Hotel i Sarpsborg. Stein Morten, Helge og jeg tar med oss podcasten opp på scenen, og vi lover deg historier, detaljer og ting vi ikke kan fortelle på samme måte i podcasten. Så hvis du liker Avert, kom og møt oss live på Quality Hotel i Sarpsborg lørdag 26. september. 00:37 Billetter finner du på ticster.no, det er altså t-i-c-k-s-t-e-r.no, ticster.no. Og hvis du vil ha enda mer fra vårt univers, kan du også få med deg grenseløs på scenen kvelden før med Jonny Haglund og Stein Morten Lier. Lørdag 26. september. Billetter finner du på tixter.no Du lytter til en podcast fra Batong Media. 01:18 Han var den pensjonerte norske grenseinspektøren som endte opp midt i en internasjonal spionsak. I denne episoden forteller Frode Berg om hvordan han ble rekruttert til oppdrag som førte han over grensen til Russland. om reisene han gjennomførte, konfolutten han tok med seg, og hvorfor han fortsatte, selv om han etter hvert begynte å stille spørsmål. Hva visste han egentlig om disse oppdragene? 01:51 Hvem sto bak, og hvordan kunne egentlig en mann fra Kirkenes ende opp arrestert i Moskva, anklaget for spionasje? Dette er Frode Bergs egen historie om rekrutteringen, reisene til Russland og veien inn i en verden han aldri hadde sett for seg å bli en del av. Dette er «Den norske spionen», del 1 av 2. 02:18 Musikk 02:24 Hvordan var livet ditt på det tidspunktet? 02:26 Det var veldig spennende, for jeg har blansatt ved grenskomstratet i 1990, og de første ukene var for grenser mellom Norge og Sovjet. Jeg har opplevd å se det sovjetiske flagget ble fyrt på grenser, og det russiske kom opp. Det var i romhjula i 1991. 02:47 Nei, det har vært spennende å være med på den utviklingen og bli kjent med Russland. Det var jo litt spesielt å begynne med. Og det som skjedde i Kirkenes på 90-tallet, når russere plutselig fikk lov til å begynne å reise. Og det gjorde jo vi også. Også som privatperson, selv om jeg jobbet der. Jeg jobbet, så var jeg godkjent av min sjef. Men jeg fikk være med på mye til å hjelpe russere den første tida. 03:15 De hadde jo alvorlige problemer med økonomien, privatfolk i hvert fall på 90-tallet, eller også var det russiske kolleger i grensetjenesten. 03:24 Beskriv forskjellen fra sovjet-tida til den perioden da du kom inn og skulle begynne å jobbe som grensinspektor. 03:34 Ja, før det så jobbet jeg jo garnisoner i bataljonen i kirkene i den kalle krigen, så det var jo helt antikk hvor vi gikk på beredskap og fikk etterretningsrapport av hva som skjedde over landskysten med russiske fartøy, fly og så videre. Det var en spennende tid på en måte det også. Så det var litt rart å skifte beiter i 1990 og være med på. Plutselig skal jeg jo over grenser i tjenestesammenheng og sitte sammen med russiske kolleger som vi hele tiden har. 04:08 Ikke vært redd, men vokta oss for at de ikke skal komme. 04:11 Dere kjente jo ikke det. Det var jo ikke noen kontakt. Det som var poenget er at det ble bare hermetisk lukka, og så plutselig åpnet alt opp. 04:22 Det var jo hermetisk lukka, og så ble det åpnet, og da hadde jo både de russiske sivile som fikk lov å reise, over til norsk side. Og våre russiske kolleger i grenstjenesten har et enormt behov for å få informasjon om hva som skjer. Hvordan er det her? Hvordan er det i Norge, eller hvordan er det i verden? Hva visste de? Ingenting. Det skjedde endringer, i hvert fall, i denne tida der på, hva skal jeg si... 04:51 På mange fronter. 04:53 Ja, altså Ryssland fikk jo da innblikk i hvordan resten av verden levde, men du har jo vært over og møtt mange russere i jobbsammenheng som grenseinspektør, men hva var liksom ditt inntrykk av det? 05:10 De var fryktelig klunnet. Litt amatørmessig med det de holder på med, og så er de litt redd. De tør ikke å ta noe selvstein i avgjørelse. 05:18 Men i arbeidet som grenseinspektør så hadde du møter med russere på andre siden. Hva gikk de møtene ut på? 05:28 For det første så et snitt på, hvis jeg sier fra år 2000 og frem til 2016, eller 2015, så et snitt på en 50-60 møter i året hvor vi møttes. Enten i felt eller til administrative møter. Det kunne være i forbindelse med ut på grenser at vi skulle drive noe feltarbeid. Rydden og vegetasjon, så folk så grenser. Og vi hjalp hverandre med det, for det var jo ulikt på begge sider av grenser hvor mye du hadde tilgang til hvordan adkomsten var. 06:02 Så kunne vi hjelpe russene ned området, dem også. 06:06 Så var det en del, har det vært noen hendelser på grenser når turister som har gått, rotet seg over grenser, så å komme tilbake så skal det alltid svegne felles etter forskning. Det er sånne ting vi drev på med... Så de formellemøtene så var det alltid etter formellemøtene så var det en sånn sosial del da. Det var utrolig like så viktig hvor man satt seg ned med et måltid ute i skogen eller i et konferansehus som vi hadde hvor vi snakket mye om løst og fast og vi fikk alle greier på mye rart underveis og hvordan de hadde og de var jo nysgjerrige på oss mye mange år. 06:48 Snakker du russisk eller? 06:52 Ja, litt gjorde jeg det tidligere, men jeg har ikke praktisert det siden... 06:56 Da har jeg bodd her i to år, da. 06:58 Vet du, da i to år, forlangt nesten at jeg skulle snakke russisk. Men så god er jeg ikke russisk at det er holdbart i en etterforskning, men jeg nekta jo det. 07:12 Og derfor fikk jeg bare selv kamerater som snakket engelsk. 07:18 Vi kommer litt da, tenker vi. 07:19 Vi skal komme litt, bare måtte gripe muligheten. 07:23 Ja, når det gjelder å snakke russis, så har jeg ikke praktisert det nå de siste 7-8-9 årene. 07:30 Og det er jo forskjellige årsaker til at russere har vært utro... Opp i nord-vest-Russland, de som vi hadde med å gjøre over grenser, har vært... Det har vært utrolig flink å lære seg norsk og engelsk. 07:42 Fra 1990 frem til... Ja, 2015-ish. Hvordan utvikler forholdet deres til russerne seg? 07:55 Fra 1990 og frem til... Jeg ser det ettertid, så det ikke da. Men frem til 2012, da begynte det å skje endringer på andre siden. Altså det gikk bare en vei oppover. Altså folk jublet jo, vi var glad for den utviklingen, vi hadde felles patrullering på grenser, vi som drev en grensevakt. Vi traff hverandre, og på tvers av grenser fant vi ut at vi var ikke farlige, og de var ikke farlige. 08:20 De var bare litt sånn klovnete. 08:23 Litt klønete. Litt klønete, ja. Litt klønete, og ja, de bare pregges til å begynne med ganske mye, og at ja, de har levd under Sovjet-tiden, og alt har ikke vært enkelt der. Men ja, utviklingen, og jeg føler jo at det har gått bare en vei, og folk oppe i Øst, Finnmark da, har jo vært ute, eller til og med Troms, har vært flink med å drive med humanitært arbeid, hjelp rusere, for det var jo faktisk nød på 90-tallet, og jeg selv har vært så heldig å få være med på det der humanitære arbeidet, og besøkt familier på 90-tallet bort i Murmansk. 09:05 Og det er klart når du har situasjonen, en familie med mange unger, så far er uten jobb, lille pensjonen han har, den bruker på vodka og brød og sitter i garasjen sammen med kompisene. Så det var mye situasjon borti der med alkoholisme og de søkte trøst i flasker, mannfolkene. Og så sitter mor igjen da med unger som nesten ikke har mat. 09:31 Når ble du bedt om å gjøre ditt første oppdrag for e-tjeneste? 09:37 Nå må jeg starte litt tilbake på 90-tallet. På grunn av jobben jeg hadde å nære kontakt med folk fra FSB, så er det ikke det hemmelighet at jeg har hatt god kontakt med PST, politisk sikkerhetstjeneste, for å De skal følge med oss, hva vi holder på med at vi ikke skjærer ut og gjør noe gærlig. Og det andre i å forsvare seg etterretningstjenest, så var jeg interessert i å få høre hva som skjer i russiske samfunnet, hvordan vi oppfatter det. Så jeg gikk i flere år, fra 6, 7 og 90, tre-fire ganger i året til en analytiker i etterretningstjenesten, hvor vi satt i flere timer og pratet om åpne ting. 10:17 Det var ikke noe etterretningsinformasjon eller noe sånt. 10:22 Du hadde et forhold til ettertjenesten lenge. 10:24 Ja, og så kommer en av dem som er ledere av den avdelingen for sånn type etterretning oppi der, for øvrig en kirknesgutt, litt yngre inn med, Vi kjenner hverandre meget godt. Og han kommer en dag i tidlig vår, eller på nyåret i 2014. Jeg husker da sola var kommet tilbake. Det var så fint ut og kaldt selvfølgelig. Han spør om, Rode, kan du gjøre oss en liten tjenest? Da må jeg tidligere spurt om jeg gjør noen tjenester som jeg har sagt en sa nei til. 10:58 Hva slags type tjenester du har sagt nei til? 11:01 Og ta med fotoplat og ta bilder for dem når det er rest i rulta. 11:06 Og spesielle anlegg, så nei, det har jeg ikke gjort. Hvorfor sa du nei til det da? 11:11 Nei, for jeg har følt at det med etterretning, jeg kunne ikke holde på med det også i en form for en sønn. 11:17 Da er du spion med en gang da, hvis du tar bildet. 11:20 Ja, hva er spion, hva er etterretning? Hvis du driver og samler, tar et bilde eller du samler informasjon om en person, det er ikke etterretning. Men hvis du begynner å sammenfatte det her, all informasjon som er samlet, da er det etterretning. 11:35 Men vedkommende kom inn på mitt kontor og på grenskommissarater der i kirkehus. Han har jo gått ofte i korridorene der. Om ikke vi har pratet med han så mye, så har han liksom vært ofte inn på kontoret til grenskommissaren. 11:52 Det er jo helt greit. 11:53 Frode, kan du gjøre oss en tjeneste? Så jeg lurer på. Det vil jeg høre mer om. Hva er det? Nei, hva blir det neste gang du reiser til Russland? Om du kan postlegge et brev for oss? 12:02 Hva går det ut på? 12:04 Jeg fikk jo se teksten, og det var harmløst. Du fikk en konflutt med brev? 12:10 Jeg fikk en tekst som jeg skulle skrive på russisk selv. Du får en norsk tekst? 12:16 Ja. Du skal oversette den til russisk? 12:19 Ja, nå husker jeg ikke helt ordet, men her er den nye postadressen. Det var faktisk til en adresse i Kiev i Ukraina. 12:28 Det var det det sto? 12:29 Ja. 12:30 Her er den nye postadressen? Ja. Adressen i Kiev? Ja. Det var en postadress i Kiev. Ok. 12:37 Hva det gikk ut på, noe mer var det ikke. 12:40 Men det skulle postes? I Russland. I Russland. Hvorfor kunne man ikke bare poste det i Norge også? 12:46 Det hadde vel vært litt mer sporbart, men det som forundret meg til å begynne, og som jeg har slett litt med også, hvorfor kunne jeg ikke kjøre over grenser til Nikkel? Nærmeste grensebyen, 30 kilometer under og postlegde. Nei, nei, det må gjøres i St. Petersburg. Så de første gangene så riste jo på statens regninger gjennom jobb da. Det var jo første gangen så syntes de det her var helt greit. Så de spurte, ja, neste turen, da skal du få lov å stille noen penger til en adresse. 13:16 Det skiller jo også ganske voldsomt da, fra å bare sende et brev og du starter dette inn i postadressen til å begynne å reise med cash. Hva slags valuta var det da? 13:26 Det var euro. Og ja, hvis du ser at du sender penger for etretningstjenesten til en person i Russland, så er det ganske spesielt. Men det som var vanlig oppe hos oss når det var samarbeid over landegrenser, folk til folk samarbeid oppi der, så var det sånn at Mange ganger man bidro med økonomi på andre siden, så ville ikke Russland ha det gjennom sine bankforbindelser. 13:50 Har du fraktet kontanter over til Russland før? 13:53 Nei, jeg har ikke vært med på det. 13:56 Jeg kan bare beskrive hvordan du gjorde det. Du hadde en konflikten med 3000 euro. 14:04 Og så en lapp der? 14:05 Det var 3000 euro som skulle sendes i en adress i Moskva. Og jeg fikk med meg kontanter i jakka mi hjemmefra. Møtte jeg kjøpt brevark, konflutter og frimerker i Russland. Og der skulle jeg skrive på en tekst. Først skulle jeg pakke pengene inn i et av fire ark, brett sammen, uten å sette av fingeravtrykk, og legge de i konfluttene. Og så skulle jeg brett et ark rundt hvor jeg skriver på russisk. Her er jeg oppgjør for siste pokerspilling. 14:32 Ok. 14:33 Men når de sier at pass på at ikke finger og trykket dine blir med, fikk du ikke noe sånn dårlig følelse over det? 14:43 Nei. Nei? Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg fikk ikke noe dårlig følelse der og da, så langt. Men etterhvert så begynte jeg å stille spørsmål i 2015-2016. Hva er det her det går ut på? Nei, det kan du ikke si noe om. Si dem og mine kontaktpersoner der. 15:04 Jeg er jo ikke vant til å stille spørsmål til e-tjenesten. Fikk du betalt for det? Nei. Selv om det er mange som har påstått at jeg har fått betalt, men jeg ledde på reiseregning, ja. 15:16 Ja, dekket utgiftene, turene. Det var jo mer i jobbsamling, var ikke det? 15:22 Ja, begge deler, for det var noen ganger også som privatperson. Men jeg har ikke fått noe, overhodet ikke noe lønn. Og et Etterhvert så spurte jeg meg om, ja, neste gang du drar så flott, ja, Frode. 15:36 Jeg hadde et fotoapparat som jeg fikk, som jeg skulle ha med meg. Hva skal jeg gjøre med det? Nei, det står et SD-brikke inne i fotoapparatet. Og det skulle jeg klistre på et kort og skrive på. Jeg husker faktisk, jo, her er noe med siste feriebildene. Og da skulle jeg liksom til den samme adressen. Fortsatt har jeg ikke hatt med noen etterretnings- eller noen informasjon ut igjen. Jeg har jo bare avlevert noe. 16:01 Penger. 16:03 Oppgjør for et eller annet, kanskje. SD-kortbrikke. Også en SD-kortbrikke. Vet du hva som var på det? 16:09 Nei. Så jeg sendte SD-kortet, og jeg spurte henne. Ja, nei, de ble jo sendt, og de var jo fornøyd med det. Her er de siste feriebildene, skrev jeg på meldingen på det vanlige postkortet. SD-kortet teipet fast på et postkort. Ja. Og lagt i en konflikt og sendt det samme adresse som jeg sender pengene til dem. 16:31 De her oppdraget som du var på, hvordan fikk du informasjon om de i forkant? Var det over telefon, eller? 16:40 Neida, de møttes på Tone Hotel Opera i Oslo, på Rom 731, alltid. Og det var en kar som ble kalt for Jørgen, som var fra Lutvann, som jeg da møtt der nedi etter hvert. Før hvert tur og etter hvert tur. 16:59 Hva kan du fortelle om Rom 731? 17:01 Ja, så det er jo et vanlig hjørnerom på 20. etasje på Tone Hotel Opera. Og der skulle jeg bestandig møte opp i resepsjonen, og der kom velkomne kontaktpersonen gående og gikk bare inn i en heis. Og jeg gikk etter når han kom. 17:18 Så for jo opp der og inn på det rommet. Dere snakket ikke sammen, bare fullt etter inn i heisen. Vi snakket ikke sammen før vi kom på rommet, nei. Nei, alltid det samme rommet. 17:27 Ja, kun en gang jeg har vært en etasje over, så det var en svite av en eller annen grunn. 17:33 Men nå er du der altså? 17:34 71. Og der møttes vi jo bestandig før hvert tur når jeg kom ned til Oslo og skulle dra videre, og så når jeg kom tilbake, for da avgået en form for en rapport om hvor jeg gått og... hvor jeg har vært, og hva jeg har gjort, og hvor jeg har påslagt. 17:50 Den skulle vite absolutt i detalj. 17:52 Men etter hvert så begynte jeg å stille spørsmål, og han var sånn, jeg fikk ikke noe svar. Men en ting som, en av mange ting som uroer meg, at jeg så er usikker, for jeg vet ikke, kommer pengene frem? Får jeg skylda for å ta dem? Ja, nei, alle pengene kommer frem. 18:11 Visste du hvor de her tingene endte? 18:15 Nei, nei, nei, overhodet ikke hvor de skulle. Jeg visste bare en adresse. Jeg spurte jo, i Moskva så spurte jeg jo om det var, jeg kan jo dra på døra der og levere det, og nei, nei, det møtte jeg ikke fint på. 18:25 Nei. Ja, det var helt uaktuelt. Det var helt uaktuelt. Men skrev du et navn og så en adresse? 18:32 Ja, ja. 18:33 Ja, så du hadde et navn? Jeg hadde et navn, det var en dame og en adresse i Moskva, ja. Du gjennomførte seks turer til St. Petersburg og Moskva, der du sendte penger og minikort med informasjon til en adresse i Russland. Men kan du beskrive opptakten til den siste turen til Russland? 18:56 I mai, slutten av mai 2017, så tok jeg kontakt med Lutvarn, min kontaktperson. Og vi møttes på romskytere igjen på Tone Hotel Opera. Jeg sa klart ifra, ikke kontakt med meg mer, nå er jeg ferdig, jeg får ikke noe... Jeg er så urolig. Det her vil jeg ikke mer. Ok, han var jo lei seg den gangen for at jeg ikke ville, og da har han begynt med det her. Ja, men Frode, du som er en god nordmann, og det er bare du som kan gjøre det her. 19:23 Jeg sa, ikke kontakt med meg mer. Men så i slutten av august 2017 så ringer han meg igjen, Frode, Frode. Han la litt oppjaga i stemmen om det var spill eller om det var reelt, det vet jeg ikke. Du må gjøre sin tjeneste. Nei, sa jeg, det er ikke aktuelt. Så det er jeg på. Så i midten av september igjen så ringer han meg på nytt, Frode, Frode. Det er litt krise. Kom til Oslo, møtes vi, skal vi prates litt. Og dumme meg, da var jeg litt som utenfor. 19:54 Jeg sier ja for at jeg skulle ned til Oslo enn onsdag 14. oktober. Jeg var invitert på en boklansering til Erik og Fatland. Da skrev jeg bok om grensen. Så da tenkte jeg liksom, nå skal jeg ta en time med karen her på Tonehotell Opera og sette meg på henne og få banka henne i hodet på henne at nå er det slutt. Så jeg da er nok litt svak og litt lett å overtale. Så det var ikke måte på. Han sa, Frode, det er ingen annen du må ta en tur til for oss. 20:26 Vi er fortvilet. Vi er fortvilet. Så sier han også at, Frode, du tar med deg kona bortover. Vi skal betale for det til en av verdens dyreste byer. Det er jo ikke billig akkurat å bo på hotell i Moskva. 20:43 Hvordan ble det tilbakebetalt? La du ut, og så skrev du reiseregning, og så ble det utbetaling fra e-tjenesten? 20:50 Av og til fikk jeg kontanter. Jeg levde forskudd, og det var alltid kontant. Og så hentet jeg også at jeg skriver reiseregning etterpå, hvor jeg da fikk noen kroner ekstra, for hvis det var noen ekstra utgifter. Hvem var så utbetalt til det da? 21:11 Det fikk jeg i kontanter. 21:12 I kontanter? Ok, ok. Aldri å gå bankoverført. Nei. Klarer du å anslå cirka hvor mye du har fått utbetalt? Hvor mye alle disse reisene dine har kostet? Det var veldig mye da. Det var masse reiser til Russland og fremme tilbake til Oslo. 21:28 Ja, hvis du sier 25 000 hver gang. 21:35 25 000-30 000. Utlandstillegget reiste til Russland og Moskva jo ganske høyt. For statene så brukte de satsene. Så hvis du sier 25 000 hver gang. 21:46 Ja, og syv turer. Klarer du å ansla hvor mye kontanter du hadde... tatt med over til Russland gjennom disse turene? Det må nå være 21 000 euro til sammen. En kvart million. Du sier nei til den syvende turen. 22:10 Når jeg møtte vedkommende Jørgen på Tonhotel Opera i 14. oktober 2017, så klarer han å overtale meg. Jeg sa jo, nei, kona skal ikke være med. Hun var arrestet i Russland før, og hadde ikke anledning til å visse det. Men jeg kan jo si bare det, at hadde hun blitt med på den turen hvor jeg ble arrestert, så hadde hun også blitt arrestert som menskyldig. 22:29 Det er noen hjem som ikke er så blitt på. 22:32 Nå kom det, så søndag 3. desember dro jeg med formelksflyet fra Kirkenes til Oslo. Jeg var på et lite familiebesøk ute på Koldbåten, hvor jeg har familie, og så... Dro jeg med nattflyet klokka ti på kvelden, norsk tid, fra Gardermoen til Moskva. Landet der på morgenen, Moskva til firetida, skikket han på hotellet, går med en runde på kvelden, går opp og legger meg. 22:58 Prøver å sove, får ikke sove, får ikke slappe av. Jeg husker klokka to på natta så står jeg opp. 23:04 og tar pengene ut av jakkelomma mi, legget i konfluttet som jeg skal gjøre, og det andre konflutten med minnebrikken, og så våkner jeg i 11-12 tida, og går ut, jeg husker klokka var kvart over 12 Moskva-tida. Og når jeg kommer ut av for hovedingangen til Hotel Metropol i Moskva, med konfluttene på innelomma i jakka mi, og kjøle ut. Jeg var litt trøtt ennå, så hører jeg bare noen sånne fotramp rundt meg fra forskjellige kanter, og der kjenner noen gub springer, og to holder meg, og to offisere legitimerer seg. 23:40 En er Obersk, heter Andrei, og andre var en major som heter Nikolai, og sier at du har arrestert hvis han kom spionasje. Så ble jeg lampet inn i minibuss, hvor alle var inn i. Til og med en kameramann som filmet det hele. Så er det en vild fart gjennom Moskva. Skalte det jo ikke langt fra Røde Plast, det her. Med eskortet med uniformerte politibiler med blålys. Det var jo en sjokk tilstand for at jeg begynte med. Så tenkte jeg, det her var jo virkelig... Får jeg være med på noe sånt da? 24:09 Liksom du bare fær gjennom trafikken i Moskva og ser bilene hvert til siden, så... Rett opp til Lubyanka og hodkvarteret til FSB i Russland. Inn på et kontoret til avdelingen til sidegatet der, til kontrettretningen. Og der blir jeg da først spurt, hva gjør jeg? Hvem du skal... Hva gjør du her? Nei, jeg skal sende noen brev for en kar i kirkenes til en adresse her. 24:34 Og på det tidspunktet så sitter du med det brevet som du skal sende på innerrommet. Ja. Så det måtte du bare si. Ja, det sa jeg. Og jeg sa til meg at han heter Roma. Han er russelig. 24:47 Roman. 24:47 Russisk herre, mannenavn. 24:50 Det er Roman. Som jeg skulle se en brev for. Ja, i Kirkenes. 24:55 Ja, visste han på hodet en hel gjeng der. Ja, de trodde ikke på. Nei da. Du er på oppdrag for følgende, så holder jeg meg opp et bilde av han som er leder for etterretningsavdeling av Kirkenes. Kirkenes Gud, som jeg kjenner meg godt, litt unngere enn meg. Du jobber for han her, du. 25:13 Så tenkte jeg, ja, ja, ja. Det var ansakene jeg tok ut konfluttene. 25:18 Så begynte jeg å fortelle meg forskjellige ting om andre folk i etjenesten, de som jeg har hatt kontakt med, og andre personer til å begynne med. En person de ikke dømt. Det var Jørgen på Ton Hotel Opera. Han ville de aldri høre snakk om. Nei, nei, nei. De ville ha navnet på han som de ville spille av. Du har fått pengene av han. Han oppe i Kirkenes. Ja, så det var han som styrte her. Og det var han som startet det hele. Men det er jo Jørgen som overtog det her etter hvert som er møtt på Ton Hotel Opera. 25:49 Men de ville overhovedet ikke høre snakk om Jørgen. 25:51 Ok, så du tenker at Jørgen som du møtte på Ton Hotel selv... å jobbe for russene. 25:57 Jeg har vært under press, for det var utrolig viktig for han, på siste turen i hvert fall. Han var nesten sånn, for jeg fikk tåret i øynene når jeg sa, ja, jeg drar. Han var som en liten ung. Han var så glad. 26:09 Det er jo veldig rart av FSB å si nei takk til informasjon om folk som har vært med på denne operasjonen. 26:18 Men Jørgen, det er et dekknavn, ikke sant? Det vet jeg ikke. Du vet ikke, det er det navnet du har fått? 26:23 Ja, det ble en presentelse med Jørgen som får navnet. Ja, ikke sant? Det vet jeg ikke. Etter arrestasjonen så... Jeg antar heller ikke omfanget av det her sånn at jeg skal hjem etter et par dager likevel. Så overnatta jeg på en celle på en politistasjon i Moskva første natta, og så var det i retten. 26:42 Og da reiser hun nok i hårene seg litt hos meg når jeg ser hva jeg er tiltalt for. Men de sa allerede at du var arrestert for mulig spionasje. Ja, ja. Hvordan kunne du tro at du skulle hjem igjen om et par dager? 26:55 Nei, det var kanskje en sjokktilstand, eller var det mine russiske gode venner i FSB i Moskva som trådde til, eller det kom ambassaden ut, og ja, noe skjedde. Men så sier jo en oberst der, en oberst som heter Andrei, at Frode, det er jeg litt bekymret for deg, vet du. Hadde hun hatt diplomatpass? Jeg husker de ordene. Det er senere å gå uten diplomatpass. 27:22 Da hadde jeg jo blitt sendt hjem etter 24 timer, eller 48 timer, eller hva det er. 27:27 Men allikevel har de kunnet lage en skandal rundt det. 27:29 Ja, for da ble spørsmålet med denne mannen. Han er jo utsendt av norske stat. 27:35 Jeg hadde nok kunne ha fått, eller jeg fikk det jo ikke, i og med at jeg var medlem av denne grenskommisjonen, så var det jo andre der som etter hvert fikk noe tilsvarende diplomatpass. Ikke jeg? 27:48 Nei. Og du har mistanker om at det er en grunn til det? 27:52 Det er klart det er lett å havne på det sporet. At du var en slags forsøk som kan... Ja, at det er noe samarbeid med noen andre også i Norge, ikke bare i etretninger. 28:05 Har du blitt lurt? 28:06 Ja, jeg føler meg litt lurt. Jo, jeg gjør jo det egentlig. Selv om jeg går jo ikke rundt og irriterer meg over dem. Det ligger jo litt bitterhet bak i her på at når det er folk som kjente meg så godt og visste hvem jeg var og hva jeg sto for, 28:20 Du ble lagt på en celle. Kan du beskrive den første natta? 28:23 Første natta, det var på en politistasjon i Moskva, hvor jeg skulle overnatt for en dag etter skulle jeg i retten. Varetekstfengsling. Nei, det var jo rannsaking der også. Jeg ble jo kledd naken og studert i alle retninger om jeg hadde med noe jeg ikke skulle ha med. Så fikk jeg et ullteppe og en liten brisk da. Et mørk gang, så... 28:50 Jeg var det ganske sliten, så jeg sovna faktisk. Jeg våkna jo på morgenen og ble hentet. 29:01 Men bare når du ligger på cella der, hva tenkte du at du kom tilbake til kona di? Hva hadde kona di tenkt om disse turene? Hadde du fortalt henne hva du drev på med? 29:14 Anita vet jo hvor jeg har jobbet og kjennet til det her med... Jeg var kjent med at jeg hadde kontakt med vedkommende fra Gjettjenesten, for hun var kjent til familien. og jeg vet jo at jeg har hatt kontakt med dem. Hun visste hvor jeg jobbet, så det var ikke noe mye snakk om noe sånn hjem, men når jeg reste i Russland, var jeg med grensekommisjonen, eller når jeg reste for meg selv, spesielt jeg reste på turen for meg selv, så visste jeg jo at jeg reste for dem. 29:43 Fortalte du om estekort og penger? 29:46 Nei, ikke noe i detalj. Hun visste at jeg jo av og til hadde penger i et skap hjem, en konflutt som tilhørte etjenesten. Men hun har ikke stilt noen spørsmål. Hun har vært vant til det jeg jobbet med. 30:02 Og så våkner hun opp etter en første natt. 30:07 Så ble hun hentet av noen folk fra FSB igjen, i civilt, og kjørt til Leforto-rettene i Moskva. Hun fikk utnemt en advokat, forsvarsadvokat fra FSB. Og da hadde hun allerede fått tiltalen om... 30:23 At det er mistanke om spionasje mot russiske atomubåter ved ubåtverftet i Severodvinsk i Arkhangelsk fylke, og om våpensystemene ombord. 30:35 Og det her må jo ha vært totalt ukjent for din del. Ja, det var det. Du hadde sendt penger, estekort og noen lapper om noen adresser. 30:46 Ja, og det hadde jeg forklart. 30:49 Merkelig nok, han forsvarsvalgten min. Jeg husker ikke navnet. Han brukte det i retten under fengslingsmøtet til å bli med. Men neste dag, da jeg var foreteksfengslet første omgang for to måneder, og møtte min etterforsker, den som skulle bli min første etterforsker, så hadde jeg fått ny advokat. 31:08 Altså din etterforsker, hva mener du? 31:11 Nei, altså en etterforsker i FSB, for de hadde kontoret inn i fengselet, eller jeg fortet over fengselet. Ja. 31:17 Da hadde de byttet ut han som prøvde å ta meg i forsvar første dagen. Denne seansen i retten ble filmet. Det ble jo en enorm sak i Norge. Vi ser bilder av at du sitter inne i et bur. 31:32 Ja, ja. Det var jo et sjokk, og da jeg kom opp trappa der, og ble ført inn av Thor fra FSB i fengselen, så var det jo både et sjokk og en glede, og det kjente i ansiktet kjenner faktisk Øystein Bogen fra før, hvor vi har jobbet sammen før han begynte i media. 31:52 jobbet som tolk på begynnelsen av 90-tallet oppe i Kiknes. Og det var flere som var der. Morten Jentoft og andre kjente journalister. 32:04 Da hadde norske mediene fått høre at en nordmann var på grepet. mistenkt for spionasje. Og da, i Norge så vi jo på nyhetene, bilder, video, inne fra denne rettssalen, hvor du da sitter inne i et bur. 32:22 Det er korrekt. 32:23 Fortell litt om den opplevelsen. 32:26 Ja, for det første så fikk jo ikke media, jeg kom inn til å begynne. De møtte stå til gangene og vente. 32:31 Også var det jo en sånn prosedyre som jeg ikke skjønt bæret av inne i rettssalen, for at jeg hadde nesten ikke tolk der. Nesten ikke tolk? 32:39 Nei, jeg hadde tolk, men han var så avslag. Han kunne... Han var ikke så god på... Nei. Så... Nei. Det var en parodi, synes jeg. 32:51 På en måte så ga jeg litt opp der, så prøvde jeg å spørre om jeg kursjonspris skal... Jeg hadde ikke begreper om kursjonen i Russland, og rubelkursen der og da, så jeg sa 50 000 rubel, og dame som dommer, hun... 33:10 Jeg begynte å flir. 33:12 Hva mener du? Du ble spurt om... Ja, hvor mye penger vil du offre for å bli løslatt i Køreson? Ja, det kan man bestemme selv. Tydeligvis det. 33:23 Det hadde jeg ikke hørt om heller, at man kunne si noe sånn selv. Jeg sa noe bare 50 000 rubel. Mye av det, ja. Da var det vel bare 5.000 kr. Jeg hadde bare spratt ut av meg i en situasjon jeg var i, og hun flyrt bare. 33:38 Du satt inn i det buret? 33:39 Inn i det buret, og de sitter inn i buret etterhvert, så det var noe greit der og da. Det var en ny opplevelse, for jeg har sett det på film før, men verre var det når seansen inn i rettssalen var ferdig, og de slapp inn journalisterne. Det var helt fullt innlokalet der. Og den fikk stå med kamera oppi det burde. Da følte jeg meg som en apekatt i en dyrehage. Ja, men det så jo sånn ut. Så jeg ut som en apekatt. 34:04 Du så ikke menneskelig ut da? 34:06 Nei, men det er jo kanskje det de skal oppnå også. Det er jo et bur for dyr. 34:12 Det der er jo en del av det russiske systemet, samfunnet. 34:16 Det kan de jo fremstille deg som et dyr. Menneskevei er nok ikke på to selge planeter. Det er vi og dem når det gjelder mennesker. 34:28 Det må ha føltes utrolig ydmykende. 34:31 Ja, det var det. Og det var ganske sterkt mange ganger. Bare det å stå i det buret med oss og se alle folkene rundt. Jeg var jo glad for å se enkelte. Ja, Morten Jentoft stod der og... Morten, han har jo litt... Vi hadde noen relasjoner fra tidligere. For han har jo skrevet mye om nordområdene. Han snakker russisk. Kona hans er finsk. Han snakker finsk. Han snakker samisk. Og så har han vært mye opp i Kyrknes. 34:59 Ja, han har vært korrespondent i Russland. 35:01 Blant annet. Men så var det en del andre kjente ansikt som jeg ikke har klart å sette navnet på. Men det var jo bare artig det. Men så var det jo liksom dem. Jeg følte det gikk liksom frem og tilbake. Det var ganske ydmykende. Ja, de første gangene. Eller flere ganger da. Det var ikke... 35:18 For det var jo nesten på hvert fengslingsmøte, så var det jo... Jeg ble jo helt overrasket og overvildet over den interessen. Hva er det som skjer? For jeg fikk jo ikke vite hva som foregikk på nettet. 35:29 Jeg fikk jo ikke... På hvilket tidspunkt er det du begynner å tenke at her kommer jeg nok til å være en stund? 35:35 Det var når jeg fikk Iljan OVK som advokat, og han hadde mitt første møte med andre juledag i 2018, når alle hjem satt og spiste opp restene etter julaften. Så der ble jeg hentet ned til et møterom i Leforto fengslet, og inn døra kom det en Yngre karr var rundt 40 da, i mørkeblå dress, hvitskjort og rødt slips, jeg glemmer det aldri. Alvorlig. Han presenterer seg. 36:05 Så hører jeg navnet. Ilja Novikov. Det navnet hadde jeg hørt før. Faktisk, for han har deltatt i en del spørreprogram i Russland og så videre, og så var han en profilert advokat. Jeg tenkte, jøssu navn, ja. Så han lurte på om jeg godtok han som advokat, og det sa jo ja til. Så sa han også der og da at dette vil ta tid. Om du blir dømt til 10 eller 20 år i fengsel for spionasje. 36:35 Frode Berg har opplevd å få livet sitt snudd på hodet. I neste episode forteller Frode Berg om tiden i russisk fengsel, og om spillet i kulissene som til slutt skulle føre ham hjem til Norge. 36:52 Det startet mot uskyldig, og så ble det bare mer og mer og mer og mer. 36:56 I 2021 blir Thea og Arne kjent over nett. Det starter som et vennskap, og etter hvert blir tonen flørtende. Men så utvikler det seg til et mørkt og kontrollerende regime. 37:15 Han var den snilleste og den slemmeste mot meg i livet mitt. 37:21 Hvordan kunne en tilsynelatende uskyldig nettflørt ende i retten? Avhørt har snakket med både Thea og Arne, som forteller om det som skjedde. Under hans kontroll hører du bare hos Podmy.